Sutre-Ida og terapi-middag med jentene

Det har vært mange slitsomme dager i det siste på jobb. Dager da det meste går til helvete, jeg gjør alt feil og mister det meste på gulvet, både tallerkner og unger.

Noen unger er så nusselige at du vil henge dem opp på veggen hjemme. De sier ting som "jeg liker deg aller best jeg", og "Ida, jeg må spørre deg om noooo" foran hver setning. Det er de du gleder deg til å se hver dag.

Sånn som B, som har hatt det vanskelig hjemme, som du ser bare trenger litt ros og litt oppmerksomhet, og tvillingene A og N, som ikke snakker rent ennå. Det er Z, som snakker 5 språk og er smartere enn alle de andre i klassen sin, og runde lille M som alltid tusler etter meg når jeg har utevakt.

Dessverre er det også H, som gjør det til en sport å aldri høre på de voksne, hvis yndlingsord er "NEI". Det er O, den frekkeste ungen på hele sfo, som har lurt moren sin til å tro at han er den lysluggede engelen han ser ut som, (får telefoner fra henne, "jeg kan ikke skjønne at O skal ha gjort dette her").

Det går vel kanskje opp i opp.

På fredag kveld, etter 9 1/5 timer med jobb var jeg, Lene og Sara hos Rita for å lage middag, sånn som vi gjør nå og da. Alle hadde stått opp klokka seks og var ganske så overtrøtte. Har aldri ledd så mye av så lite morsomme ting. Merket at skuldrene senket seg ganske mye på de timene. Sånne kvelder er terapi for slitne jobbejenter, og akkurat den fredagen på jobb var nok den verste hittil.
Da er det fint å ha sånne venninner, som tar deg som du er, selv om du sutrer litt, har dårlig humor, snakker for mye om én ting eller ler for høyt. Og som sier fra hvis noe er galt, i steden for å ignorere deg.


Det ble ingen tur ut på lørdag, ble i steden total og fullstendig avslapning hjemme i stua sammen
med mamsen og pus.

I dag har Karl Martin bursdag, og han blir 20 år :D Gratulerer, Karly!!!