Resepsjonistens meny

I dag hadde jeg min første dag i resepsjonen på stedet jeg skal bli i to uker fremover. Stedet er veldig fint, alt er pent og moderne. Og alt er gratis! Maten spesielt. Et av mine ansvarsområder er stadig påfyll av brus og bris-kjøleskapet, hvor jeg bare kan forsyne meg (Pepsi Max FTW). Frukt får vi levert hver uke, og frokost kommer og serverer seg selv hver morgen!
Til lunsj kan jeg fråtse i Brämhult-juicer (de man aldri tar seg råd til, supergode juicer med bringebær, jordbær og slikt), salatdisken, masse smoothies, baguetter, frukt og bakevarer. Jeg klarte ikke å være beskjeden, så tok litt av alt og ble stappmett.

Det trengs kanskje som motivasjon for å stå opp og være på jobb klokken 8.00, her er det studenten i meg som snakker, den samme studenten som et semester var outraged over å ha en forelesning SÅ tidlig.

Det er spesielt å være en av de trøtte, zombie-liknende, dokumentmappebærende menneskene på trikken. Bra det er sommer enda, de er hakket skumlere i den mørke vintertiden.

Lesson nr. 1 learned: Jeg KAN ha en jobb som krever en normal døgnrytme (så lenge maten er god), men jeg er bare nødt til å ha en jobb hvor det er mye å gjøre, kanskje litt (mye) mer utfordrende. Ellers sovner jeg. Rett og slett. Jeg hadde ingenting å gjøre i en halvtime i dag, min opplærer satt på et annet rom i en telefon, jeg trodde jeg skulle dunke hodet i disken. Beklager, men firmaets ansikt utad ligger for øyeblikket nedad.

Jeg gleder meg veldig til å få lønn i alle fall. Andefett er bestilt fra Brodern i England (til svigerinnes store undring). Jeg skal nemlig prøve meg på andeconfit som hurra-for-lønning-middag. Og da trengs en del fett. Andefett er dyrt i Norge (why?)

Klokka er snart ni, så nå er det visst leggetid. Neida. Joda.