Jeg var innom United Bakeries på vei hjem fra feilslått jobb i går, og i det jeg fikk døra omtrent slengt i trynet, slo det meg at I don't think I'm in England anymore. Der er alle så forbanna koselige, folk snakker til deg i heisen og kaller deg love, sweetheart og darling over en lav sko. Folk virker ikke redde for hverandre der borte. Syns i grunn det er hyggeligere.
England var flott, og Scarborough hadde meget fint å se på. Også tok vi en dagstur til Whitby, en gamleby-aktig by med en eldgammel kirke og koselige små gater. Var godt å se barna igjen, og ikke minst bror. Lillebabyen er så nydelig som en baby får blitt. Ellers var det turer til "The amusement", dvs. litt karuseller og masse spilleautomater nede ved vannet. Det var lettere å unngå den typiske pub-maten enn i Blackpool, fikk faktisk i meg både kalkun, parmaskinke og mozzarella, selv om det også ble fish&chips innimellom. Reiste hjem på fredag, 9 timer, all by my lonesomes. Har egentlig blitt litt glad i England. Har vært i Manchester, Liverpool, London, Hull, Whitby, Scarborough og Blackpool nå.
Bildebonanza:
Utsikten fra rommet mitt (nettingen er for at måkene ikke skal fly inn):
Hotellet mitt, simply lovely:
Ryktet stemte:
En ruin hvor norske vikinger visstnok holdt til føritia:
Jeg klarte å gå meg bort en av dagene, brodern måtte finne meg:
Whitby, på vei ned fra kirken, veldig koselig by:
En haug med benker utenfor hotellet, de fleste benkene i Scarborough er minne-benker, skjenket av noens etterlatte, med blomster og greier på:
No comments:
Post a Comment