Monday, November 26, 2007

Dagen jeg møtte SATAN

Helga var kjedelig på grensen til det triste. Men den hjalp visst på forkjølelsen, så da får vi heller kose oss resten av helgene før jul.

I dag hadde jeg marerittklassen igjen. 5. klasse. Hvordan skal man forklare den gjengen? Tja, alle hadde dem i klassen. De guttene (eller jentene forsåvidt) som ikke hørte på læreren, som fikk alle til å le ved å være dust mot han eller henne. Som brukte mest av tiden på å skape helvete, spesielt når det var vikar. Som heller stod oppå pulten enn å sitte ved den.

Se deretter for dere en klasse på 16-17 stk. hvor over halvparten er denne gutten. OVER HALVPARTEN. Tre jenter satt der så stille i hjørnet, livredde så det ut som. Guttene regjerte. Det er det verste klassemiljøet jeg har vært borti!

Når jeg blir stor og får barn, da skal det søren meg praktiseres disiplin i hjemmet. Respekt for andre mennesker, det skal innprentes fra 2-årsalderen. "Mor har sett de verste eksemplene på bortskjemte, respektløse små drittunger. Det er derfor hun er så streng".

Spesielt én hadde jeg problemer med. Og for en vikar er det veldig vanskelig å bedømme om ungen er sånn, eller om han har en dårlig, ond dag. Derfor med forebehold om at han faktisk er sånn til daglig, la meg fortelle:

Jo, denne gutten, la oss kalle ham SATAN. SATAN er en litt kortvokst fyr, med fregner og lys lugg som står rett opp. Søtt, sier du? I think not. SATAN gjør ikke som han skal, SATAN vil heller ligge på gulvet og fortelle hvor teite alle rundt ham er (inkl. læreren!) SATAN har ikke adhd, men han liker å lyve om det for å få sympati. SATAN er flink til å ødelegge for klassen sin, og vende dem mot læreren. Han er frekk i kjeften, frekk-frekk-frekk-frekk-frekk. Et av høydepunktene var da en mamma kom trampende inn i klasserommet, og begynte å kjefte på ham. Tydeligvis fordi han hadde ihjeldynka en jente i friminuttet. En jente med mobil.


...SATAN endte opp hos rektor, med brev hjem. Ida endte opp med hodepine. Og med et løfte til seg selv om å aldri aldri bli lærer. Om å heller bli roseselger på Karl Johan, en kald vinternatt før det skjer.





1 comment:

Anonymous said...

Omg, what a pain!
Jeg var den stille jenta, som satt og ikke tok del i det, og tenkte for meg selv "Jeg skal hvertfall ikke bli lærer når jeg blir stor."

Men har selv opplevd det. 3 jenter med hver sin klarinett som nekter å spille og vil heller snakke om masse andre ting eller mobbe hverandre. O-la laa.
Forhåpentligvis vil førjulstida få ungene i litt bedre humør.

Gleder meg masse til 20. og 22! har begynt på julegava di. Hum hum :)