Bjørn Sundquist i en liten blå bil

I dag begynte vi å jobbe med kortfilmene på skolen. Vi satt fra 9-16 og planla, skrev plot, synopsis og manus. Resultatet blir spennende. Det er i alle fall utfordrende å være en stor gruppe hvor alle har sine meninger om film.

Jeg som aldri har gått på media og kommunikasjon (mine filmlagingskunnskap begrenser seg til små flaue filmer med håndholdt kamera i gamle dager) merker at dette er nytt og slitsomt.
I tillegg ser jeg såpass mange filmer, og er såpass glad i filmer, at det blir vanskelig å begrense seg. Helst ville jeg hatt en mini-Tarantinofilm med lange, deilige dialoger og 100 referanser, gjerne med Bjørn Sundquist i hovedrollen. Dette er vanskelig på 5-8 minutter, spesielt siden vi hadde dagen i dag på å bli ferdig med manus. En dag. EN DAG...!

I går så jeg "Orphan" hjemme hos BagelBoy, den var ikke skummel-skummel, men den var veldig spennende. Det skal mye til for at jeg skal like sånne filmer, men hutten-tu, den vrien som kom helt mot slutten, den så jeg ikke komme! Eneste som manglet var en siste scene, typ "hvem er døde og hvordan har vi det nå". Jeg trenger sånne scener.

Jeg skal egentlig lese pensum, så I better wrap it up.

Noe morsomt skjedde på 31-bussen på vei hjem i dag, jeg syns i alle fall det var veldig morsomt, å sitte ved siden av en med nøyaktig like klær. Jeg fniste hele veien hjem. Sånn går det når man handler på H&M.
En som setter pris på den slags humor, er i alle fall Nursegirl, på vei hjem i den bittelille blå bilen havner hun i kø ved siden av en nøyaktig lik, bitteliten blå bil. De kjører ved siden av hverandre lenge, mens Nursy har latterkrampe, og prøver å få øyenkontakt med damen ved siden av for å få et lite "haha, ser du humoren i situasjonen"-moment.