San Francisco - Homsebomsedag

Tirsdag:

Endelig skulle vi inn til San Francisco by! M kjørte oss inn og slapp oss av på Fisherman's Wharf, som er et fint kaiområde med restauranter, caféer og suvernirbutikker. Det er også et av stoppestedene på de fleste hop-on-hop-off-bussene i byen.

Vi tok en lett lunsj på brygga og fant oss en rød buss. Dette er greit å hoppe av og på i en såpass diger by, man innbiller seg i alle fall at man får litt mer oversikt. Vi oppdaget fort at sjåføren, Willie, var relativt spesiell. Han snakket i hundre kilometer i timen, lo høyt og lenge av seg selv og fortalte masse rare historier. Underholdende fyr. Jeg fant ut etterpå at Willie er relativt kjent. Blant annet stoppet han midt i gata, sa "se til høyre nå, vent...veeent", det vi så på var en mann som satt på fortauet bak en busk. Hver gang noen gikk forbi så hoppet han frem fra busken og skremte livskiten av dem. Han var "The bushman", og dette var jobben hans. (Noen dager senere skremte han også vettet av svigers).

Vi hoppet av på Haight Ashbury som jeg hadde lyst til å se. Det var jo her The Summer Of Love foregikk i 1967. Joda, her var det nok mange kreative sjeler en gang i tiden, sikkert også nåtiden. Det var veggmalerier og grafitti over alt, små caféer, legal high-butikker, butikker med nips, kunst og røkelse og marijuanarøyk så tjukk som smør i hele bydelen.

Man kunne også se mange av de smale, fargerike tett-i-tetthusene som man forbinder med SF (tenk introen til Under samme tak). Det var pent der, kanskje ikke i hovedgata, mer rundt. Det jeg ikke likte var de agressive tiggerne, "kom igjen, gi meg noe penger da. Herregud liksom". De ærlige tiggerne var også noe, "I need weed" og "I need some new pants, mine are filthy". Bomse-bydel, rett og slett.

Fra bomsebydel til homsebydel, etter et besøk på en koselig restaurant/bar/café med verdens beste blåmuggostdip, dro vi til The Castro. Regnbueflagg opp og ned gatene! Et utrolig fint sted med kjempekoselige folk. Likte meg der! Det var både søte små veskehunder i hopetall, + frisørsalonger og "daycare" for disse. De hadde også en (menneske) neglsalong ved navnet "Hand Job" (fniz).

Vi tok et glass vin på "Harvey Milk" og reiste til en annen side av byen. I taxien møtte vi en mann som viste oss bilder av sine glansdager som rockestjerne på 60-tallet, og anbefalte oss et par band i samme slengen.

Sidenote: Det er en annen ting, herregudsfred så koselige taxisjåførene i San Francisco var! Man kunne snakke med dem om ditt og datt, og når jeg reiste alene var det "sweetheart" all the way!

Så dro vi for å møte svigers og ta litt middag. Vi var slitne og sultne, og endte til slutt opp på brygga på den svære restauranten "Scommas", som da er en sjømatkjede. Vi hadde blitt ettertrykkelig advart mot sjømat i USA (vi er jo fra Norge må vite), så derfor bestilte vi oss hamburgere. På fiskerestaurant. Det var overraskende godt! Min første buger i USA! (men ikke den siste).

Vi ble hentet av Soccer Mom-bilen og kjørt trygt hjem til The Suburbs. Dagen etter var det faktisk Halloween!