San Francisco - Forever kjøpesentermassasje

Torsdag:

Denne dagen tok vi "Bart" ned til San Francisco - haha, nei, ikke Bart Simpson, men toget! Fra Burlinggame til San Fransisco for å gi M og bilen litt fri fra oss. Vi gikk av på stasjonen som lå under et (gigantisk) kjøpesenter, Westfield.

Der var det nok av butikker, men det aller beste var massasjeområdet! 12$ for en ti-minutters massasje. Det skulle vært obligatorisk. Food court'en der var også bra. Også hadde de en merkelig, stor gourmet-matbutikk, hvor det meste var økologisk og organisk og veldig spennende.

Egentlig var planen å dra til Alcatraz, men svigers hadde ikke helt klart å bestille billetter hjemme, så vi ble bortvist ved skranken. Derfor droppet vi det. Folk kom seg ikke ut fra Alcatraz, vi kom oss ikke inn.

Derfor syns jeg det var best å bruke opp alle pengene mine i steden. Mitt første møte med Forever 21 var vakkert, jeg husker det som om det var i går. Se for deg en butikk hvor det er stort-stort utvalg, det meste passer, det meste er fint og alt koster stort sett rundt 20$ (ca.120 kroner). Jeg prøvde, prøvde og prøvde, og Anders måtte til slutt dra meg ut derfra, med en stor handlepose.

Eplebutikken var like ved, og neimen kom jeg ikke ut igjen med en ipad som jeg kanskje ikke trengte eller hadde råd til, men er veldig glad i likevel. Den har rosa case. Rosa.

Noe som er fiffig med SF er at du kan være i en koselig turistete handlegate det ene minuttet, men om du går 200 meter til venstre så er du i slummen. Anders hadde funnet en restaurant på Foursquare som han ville prøve, så vi begynte å gå. Se for dere en pent bekledd jente med masse handleposer (hvor én er fra apple, ganske tydeligvis) som går innover en gate. En mørk gate. Det var folk som spilte kort på et klappbord på fortauet, folk som tisset på biler, folk som røyket hasj og drakk av papirposer og sa litt småcreepy ting som "I won't rob you today, but I'll rob you tomorrow". Jeg følte meg ikke så veldig høy i hatten kan du si.

Restauranten fant vi til slutt, det var bare en stor brun dør midt i slummen med bilde av en nøkkel på. Inni var den overraskende nok både koselig, og rikt befolket. Vi satt i loppemarkedaktige stoler og sofaer og koste oss med mer kobebiff. Servitøren var utrolig koselig, vi klarte ikke bestemme oss for vin, og da kom hun med tre forskjellige som vi fikk smake på. Det har aldri skjedd i Norge. Svigers fant merkelig nok også frem, på tross av mine advarsler om nabolaget.

Vi Bartet hjemover og tok en svært merkelig taxi hjem fra stasjonen, med en dame som kanskje ikke var helt nykter.