Problemet var bare at uka etter jeg kom hjem levde jeg i min egen verden, helt døgnvill, helt asosial og helt slapp. Det var først i natt jeg sov i 7 timer uten å våkne minst én gang. Halleluja, det var deilig.
Derfor vil jeg nå gjenskape turen ved hjelp av notatene jeg skrev underveis, på min splitter nye ipad som jeg ikke hadde råd til! Vi begynner med søndag - den store avreisedagen:
Søndag var det adjø-tid for moder Norge. Tidlig-tidlig sto vi opp og kjørte til Gardermoen. Kofferten min var som planlagt ikke mer enn halvfull. Jeg hadde aldri flydd lenger enn kanskje 5 timer i strekk før dette. Den første økten, til London var sånn jeg er vant til. Little nap - little food - hello destination.
Det var på tide å boarde gigaflyet. Vi ble satt i midtgangen, heldigvis tenkte jeg, da det er ulogisk at et SÅ STORT fly kan lette, da slapp jeg i hvertfall å bli minnet på at det var et fly vi satt i.
Vi satt ved siden av Mr. stinky og hans far, Mr. kikhoste. I elleve timer. Elleve. Timer. Kikhoste er et artig fenomen, hvor det kan høres ut som om en lunge er på vei opp halsen hvert 3 minutt. Mr. Stinky luktet sykdom, eventuelt en meget uvasket, sur rompe. Jeg gjentar. Elleve timer.
Heldigvis for meg hadde vi personlig TV med et utvalg av filmer, TV-serier og musikk. Jeg så og så, på alt som sees på kan. Innimellom fikk vi drikke og hvetefluff/mat. Alt smakte ingenting, alt var loff. Etter 7 timer hadde jeg (tilpasningsdyktig som jeg er) vendt meg til at "dette er mitt nye liv". En slags komatøs tilstand nesten.
Etter 11 timer var vi fremme i USA, og der var det søren meg sommer, blå himmel og sol, klokka var ettermiddag. Jeg har aldri vært så forvirret før. Ikke hadde jeg sovet på flyet heller på grunn av "host, host, BLÆHKRÆVÆÆÆhosthost".
Vi ble tatt imot av fire glade mennesker med norske flagg, kusinen til Anders - M, hennes mann, M, barna deres, lille M og store M. De kjørte oss hjem til et kjempeamerikansk hus, med swimming pool og 5 bad. Akkurat sånn jeg så for meg at et hus i USA skulle være. Anders og jeg fikk egen etasje. Woop.
Sengen må nevnes for å huskes, den var som en sky! En høy og stor seng med madrass fylt med englevinger og stjernestøv. Mmmmmm, å synke ned i din favn, kjære seng.
Huset lå et sted som heter Hillsborough, som er omtrent 20-25 minutter utenfor San Francisco by. Nabolaget var veldig fancy, du skulle ikke gå langt opp gata for å beskue diverse palass. Alt var dessuten dekorert med Halloween-pynt, veldig stilig, veldig som på film.
Jeg prøvde å være hyggelig og vise meg som en god gjest fra første stund. Dette mislyktes jeg fullstendig med da jeg trodde det hele var en av filmene på flyet, eventuelt en drøm. Inntrykket ble forhåpentligvis rettet opp de følgende dagene.
No comments:
Post a Comment