Det var fryktelig koselig, alle hadde pyntet seg og var klare for fest. Det var mat (og DRIKKE) så langt øyet kunne se, og det var som det skulle være. Gode venner og god mat. Enough said.
Tilbake til meg! c,")
I det siste har jeg oppdaget en del forandringer, og nå snakker vi hverken om pubertale kroppsforandringer eller morsomme utvekster på rompa.
Jeg snakker rett og slett om et artig lite (stort) plagg som kalles parkdress. Ja, en slik en man forbinder med små barn og enda mindre barn. Og bønder, men da kaller man det vel overall, ikke parkdress.
Dette plagget og jeg, vi kom aldri så godt overens. Det tok lang tid å kle av og på seg, og når man først fikk den på, klødde det et sted på ryggen som man ikke nådde gjennom all bomullen, eller så skle den opp eller ned eller ble våt. Alt var feil! Så den dagen jeg la dressen vekk og byttet til snowboardbukse (eller "utapåbukse"), var jeg happy-snappy.
Men så, i forrige uke var det kaldt og jeg hadde utevakt på sfo. Så da noen tilba meg å låne en gigantisk rød og blå voksen-parkdress, så slo jeg til. Jeg slo til. Og jeg angrer ikke.
På tross av at rompa mi ser 3 meter lang ut, og jeg føler meg som en avskyelig snøkvinne eller en forvokst småunge som vagger over isen, så koser jeg meg i dress.
Ungene er også fornøyd, for med dress så kan jeg ake! Jeg kaster meg nedover bakken med én unge på fanget, tre i hver arm og en rundt skuldrene. Weeee!
Og, dette er ikke første gang et komfortabelt og praktisk, men grusomt stygt plagg har vunnet over en viss stil i garderoben. Jeg henviser da til mine korte langstøvler. Det er jobben som gjør det, for ungene bryr seg jo ikke, og alle kollegaene mine er damer, så motivasjonen til å pynte seg blir litt så som så.
Likevel, jeg frykter at om jeg blir på sfo, vil jeg om kort tid ha blitt forvandlet til en crocs-beskodd, usminket frøken...med buskete øyenbryn og grorudpalme på toppen. Får nok begynne på skole til høsten ja.
