Min etterlengtede bursdag er nå over, og jeg har blitt nærmere 30 enn 20 år. Skummelt men sant.
Jeg har faktisk bestilt meg anti-aging ansiktskrem også, etter råd fra en tidligere hudpleieopplyst kollega. Ikke fordi jeg er rynkete enda, men fordi 26 år visstnok er en alder man bør starte forebygging. Herregud, vi er der nå?
Bursdagen ble feiret med en jentekveld, først på yndlingsrestauranten Dinner, slik som i fjor. Det er mulig de hadde en dårlig kveld, for hverken servicen eller maten var sånn som den pleier. Jeg må straks dra tilbake for å undersøke.
Heldigvis hadde jeg bakt en oreo-ostekake som ventet på oss hjemme i leiligheten. Det holdt på å gå galt da jeg bakte den, jeg skylder på en veldig dum blogg-oppskrift, og litt på meg selv. Du får ikke plass til over én liter i en vanlig springform! I alle fall ikke hvis det eser i ovnen, renner ut over kanten og lager svart os i hele leiligheten. Da vet jeg det.
Men det ordnet seg med en liten spansk en, og kaka ble faktisk damn good. Ikke så rart, oppskriften inneholdt sukker, smør, 7 egg, fløte, kremost, oreokjeks og seterrømme. Det var en gjeng sukkende piker som satt rundt bordet den kvelden ja.
Påsken i år skal tilbringes i Fredrikstad, og jeg håper ikke værvarslerne tar feil, for nå er det søren tute meg på tide med litt ordentlig vårvær. Jeg er lei av å fryse, jeg er lei av høye strømregninger og slapsete fortau. Gi meg våren!
Forresten, når man har en såkalt normal jobb, så er det gøy å observere hvor mye kos det egentlig er i forbindelse med f.eks påske. Det flyter av påskeegg her, jeg kan spise meg mett på kake, vafler, sjokolade og pizza hver dag om jeg vil. Det vil jeg ikke, men det er gøy å se at det er en mulighet i en vanlig norsk bedrift. Som svensken på skolen sa, "dere nordmenn er så forbanna opptatt av å kooose dere hele tiden". Indeed.
Friday, March 22, 2013
Wednesday, February 27, 2013
Fiskesympatisk vegetarianer-resepsjonist
Nå var det plutselig en stund siden forrige blogg igjen!
Jeg har nemlig fått meg ny jobb! I alle fall et vikariat på 6 måneder. Veldig greit å vite hvor du skal gå hver dag, og hvor pengene til neste (dyre) husleie kommer fra. Egentlig er vikariatet bare 60%, men stort sett jobber jeg hele dagen.
Jobben er på et kontorbygg som er fylt av usedvanlig mange blide folk. Og det kan jeg si, for jeg har tross alt vært på et par kontorer i min tid. Grunnen til at alle er så hyggelige her tror jeg skyldes én person, nemlig min med-resepsjonist. Hun er verdens hyggeligste 60-åring, og vi er enig i så mye. Kanskje jeg blir akkurat som henne om 30-35 år. Håper det! Nesebeina hennes er mer utviklet enn mine.
Ellers har Rita hatt besøk fra det store utland, Monika fra Polen har vært i Norge siden fredag, hun reiste tilbake i går. Man blir så ivrig på å vise frem spesielle norske ting, så på lørdag spiste vi reker på loff med majones, sitron og dill. Hun holdt på å brekke seg av å rense rekene, men smakte litt likevel.
Som alle vet er norsk melkesjokolade i en egen klasse, så det måtte vi jo servere. Og brunost, så klart! Det falt hun for sist hun var i Norge, men hun hadde aldri hatt sin egen halvkilo før. Den forsvant før hun dro! Tror vi rakk å stappe i henne litt vafler også.
I gjengjeld fikk vi smake på polsk kirsebærvodka og høre sagaen om "julefisken", en levende fisk som de kjøper et par dager før jul og oppbevarer i badekaret til den skal drepes og tilberedes. Familien hennes måtte slutte med den tradisjonen, fordi Monika fikk sympati med fisken, og gråt hysterisk når de skulle kverke den. Hun er forøvrig blitt vegetarianer.
Så inspirert som jeg er på matfronten (mye på grunn av kjøkkenet) burde jeg egentlig lage en matblogg. Kanskje det kanskje. Cooking for dummies?
Jeg har nemlig fått meg ny jobb! I alle fall et vikariat på 6 måneder. Veldig greit å vite hvor du skal gå hver dag, og hvor pengene til neste (dyre) husleie kommer fra. Egentlig er vikariatet bare 60%, men stort sett jobber jeg hele dagen.
Jobben er på et kontorbygg som er fylt av usedvanlig mange blide folk. Og det kan jeg si, for jeg har tross alt vært på et par kontorer i min tid. Grunnen til at alle er så hyggelige her tror jeg skyldes én person, nemlig min med-resepsjonist. Hun er verdens hyggeligste 60-åring, og vi er enig i så mye. Kanskje jeg blir akkurat som henne om 30-35 år. Håper det! Nesebeina hennes er mer utviklet enn mine.
Ellers har Rita hatt besøk fra det store utland, Monika fra Polen har vært i Norge siden fredag, hun reiste tilbake i går. Man blir så ivrig på å vise frem spesielle norske ting, så på lørdag spiste vi reker på loff med majones, sitron og dill. Hun holdt på å brekke seg av å rense rekene, men smakte litt likevel.
Som alle vet er norsk melkesjokolade i en egen klasse, så det måtte vi jo servere. Og brunost, så klart! Det falt hun for sist hun var i Norge, men hun hadde aldri hatt sin egen halvkilo før. Den forsvant før hun dro! Tror vi rakk å stappe i henne litt vafler også.
I gjengjeld fikk vi smake på polsk kirsebærvodka og høre sagaen om "julefisken", en levende fisk som de kjøper et par dager før jul og oppbevarer i badekaret til den skal drepes og tilberedes. Familien hennes måtte slutte med den tradisjonen, fordi Monika fikk sympati med fisken, og gråt hysterisk når de skulle kverke den. Hun er forøvrig blitt vegetarianer.
Det er uvant å snakke engelsk en hel kveld, men det hjelper med kirsebærvodka, for å si det sånn. Jeg fikk lurt dem med meg på Dubliners atter.
Denne uken er det vegetarmiddager på Idas Master Kitchen, bare fordi det er gøy å prøve. På mandag lagde jeg chana masala, en indisk rett med masse krydder og kikerter og bønner i steden for kjøtt. I går ble det falafelmiddag, og i dag skal jeg lage kremet soppsuppe.
Så inspirert som jeg er på matfronten (mye på grunn av kjøkkenet) burde jeg egentlig lage en matblogg. Kanskje det kanskje. Cooking for dummies?
Friday, December 28, 2012
Julekosemoseoverdose
Jeg hadde en koselig jul!
Bestemte meg for å bli hjemme på lillejulaften, siden A jobbet dagen etter. Det hadde blitt litt stusslig for han å sitte der alene. Derfor spiste vi hjemmelaget pizza og så på Grevinnen og Hovmesteren sammen. Ny tradisjon mon tro?
På julaften fikk jeg vaska gølvet, børi ved OG vaska klær! Treet var allerede pynta, og fuggelbænd følte jeg ikke noe behov for å henge opp. Alt mens Tre nøtter til Askepott og Reisen til julestjernen gikk i bakgrunnen.
Det var deilig rett og slett, med fyr i peisen og den gode julestemningen i magen.
Etter hvert kom svigers med gaver og Anders, mamma og pappa kom med bestemor og hentet meg. Jeg fikk tatt min tradisjonelle tur rundt i nabolaget med gaver, og hilste på verdens søteste hund. En to måneder gammel dvergdachs! Jeg er livredd for hunder, men da jeg var liten møtte jeg en dachs, og den var så snill og koselig, mer som en katt egentlig. Skal jeg ha hund skal den være som en katt, og skal jeg ha katt skal den være så svær som overhode mulig.
Julekvelden forløp som vanlig, med ribbe og riskrem og et berg med gaver. Jeg fikk så mye fint! Masse masse gavekort, kjøkkenting og klær! Etterpå satt vi i flere timer med en julequiz.
Dagen etter hentet vi bestemor atter, og kjørte til Fredrikstad. Tradisjonen tro. Hvis man gjør noe tre år på rad, så har det blitt tradisjon nemlig, det sa kulturhistorieprofessoren min. Jeg ble natten over, og i Fredrikstad har de verdens fineste katt! Han er ikke et år engang, men er diger! Jeg mistenker at M-en i panna tilsier at han har litt Maine Coon i blodet. Maine Coon-katter blir som regel store, flotte katter.
Nå sitter jeg på jobb, to korte dager i et nesten tomt lokale. Senere i dag kommer englenderne, med unntak av de to eldste jentene. Gleder meg til å se dem :-D
Fortsatt god jul i stugu!
Bestemte meg for å bli hjemme på lillejulaften, siden A jobbet dagen etter. Det hadde blitt litt stusslig for han å sitte der alene. Derfor spiste vi hjemmelaget pizza og så på Grevinnen og Hovmesteren sammen. Ny tradisjon mon tro?
På julaften fikk jeg vaska gølvet, børi ved OG vaska klær! Treet var allerede pynta, og fuggelbænd følte jeg ikke noe behov for å henge opp. Alt mens Tre nøtter til Askepott og Reisen til julestjernen gikk i bakgrunnen.
Det var deilig rett og slett, med fyr i peisen og den gode julestemningen i magen.
Etter hvert kom svigers med gaver og Anders, mamma og pappa kom med bestemor og hentet meg. Jeg fikk tatt min tradisjonelle tur rundt i nabolaget med gaver, og hilste på verdens søteste hund. En to måneder gammel dvergdachs! Jeg er livredd for hunder, men da jeg var liten møtte jeg en dachs, og den var så snill og koselig, mer som en katt egentlig. Skal jeg ha hund skal den være som en katt, og skal jeg ha katt skal den være så svær som overhode mulig.
Julekvelden forløp som vanlig, med ribbe og riskrem og et berg med gaver. Jeg fikk så mye fint! Masse masse gavekort, kjøkkenting og klær! Etterpå satt vi i flere timer med en julequiz.
Dagen etter hentet vi bestemor atter, og kjørte til Fredrikstad. Tradisjonen tro. Hvis man gjør noe tre år på rad, så har det blitt tradisjon nemlig, det sa kulturhistorieprofessoren min. Jeg ble natten over, og i Fredrikstad har de verdens fineste katt! Han er ikke et år engang, men er diger! Jeg mistenker at M-en i panna tilsier at han har litt Maine Coon i blodet. Maine Coon-katter blir som regel store, flotte katter.
Nå sitter jeg på jobb, to korte dager i et nesten tomt lokale. Senere i dag kommer englenderne, med unntak av de to eldste jentene. Gleder meg til å se dem :-D
Fortsatt god jul i stugu!
Monday, December 10, 2012
Førjulstid på Møkkaløkka
For litt over en uke siden flyttet vi inn i en ny leilighet på Birkelunden. Den er 55 kvadratmeter stor, høy under taket og har...hold deg fast...flere rom (!)
Jeg elsker peis på kjøkkenet, jeg elsker hele kjøkkenet! Det er stort, har mange skap og benker! Vi har kjøpt et spisebord med plass til 8 personer. 8 personer som kan sitte foran peisen og spise :-D Woop
Stua er også fin, men trenger desperat en stor bokhylle og litt mer lys. Enn så lenge er den bare rotete. Badet har vaskemaskin! Og er helt nyoppusset og veldig fint. Det har ikke do, for doen er i et eget rom, noe som også er litt genialt. Soverommet har klesskap og er lite, men koselig.
Da jeg først skulle flytte til Oslo (for snart 5 år siden!) hadde jeg veldig lyst til å bo på Grünerløkka! Etter at jeg møtte og ble kjent med Frogner, ville jeg helst bli der. Men men, Møkkaløkka er absolutt fint, spesielt siden leiligheten er på Birkelunden og ikke i en av de trange café -og pappapermgatene. Det er rolig, sentralt og har trikkeholdeplass utenfor døra. Jeg er fornøyd. Meget. Og nå er jeg jo ikke uten fast bopel lenger heller, jeg bor! Jeg bor.
Vi dro på visning fredag 23. november, og forventet kjempestor pågang. Heldigvis var det foreldrene til eieren som hadde visning, siden mekleren ikke jobbet den dagen. De skulle bare ha et par visninger på kvelden, litt sånn i startfasen på en måte. Vi sendte mail såpass tidlig at vi fikk ta en tur. De var kjempekoselige begge to. Fredag kveld fikk jeg melding om at leiligheten var holdt av til oss til mandag klokken 11. Vi tok kontakt med megleren på mandag, løp opp og skrev under kontrakten!
Selve flyttingen var et helvete av en annen verden. 8 års oppsamlede ting som skulle flyttes fra Frogner. Hadde det vært kun opp til meg så hadde det gått litt mer i søpla og til Freetex. Men men, vi blir vel kvitt litt mer når vi kommer i orden. Jeg tenker som så, at har du ikke brukt skjorta på 5 år så er det ikke noe poeng i å bruke verdifull skapplass på å oppbevare den lenger. Greit, jeg har en del ting jeg ikke trenger også, men jeg har jo flyttet et par ganger, og bruker hver muligheten til å rydde opp i litt fluff.
Siden jeg har blitt så ufattelig tilpasningsdyktig, var jeg hjemme med én gang. Hjelper litt at man kjenner nabolaget fra før. Og at Anders er der. Han er liksom "hjemme" for meg uansett.
Ellers koser jeg meg i førjulstiden med å handle gaver, pynte hjemme, åpne kalendergaver fra svigers, bake og lage mat på The Master Kitchen. Jeg jobber også da, er ikke blitt helt husmor heller. Jobber faktisk to 8-timersvakter i butikken denne uka i tillegg til å sitte i resepsjon! Det blir gøy med litt smykker igjen. Eller trenger vi desperat en tur på IKEA, vi skal nemlig ha gjester på nyttårsaften. Vi må komme i orden! Stress-stress!
Oppdatering oppdatert! God førjul!
Jeg elsker peis på kjøkkenet, jeg elsker hele kjøkkenet! Det er stort, har mange skap og benker! Vi har kjøpt et spisebord med plass til 8 personer. 8 personer som kan sitte foran peisen og spise :-D Woop
Stua er også fin, men trenger desperat en stor bokhylle og litt mer lys. Enn så lenge er den bare rotete. Badet har vaskemaskin! Og er helt nyoppusset og veldig fint. Det har ikke do, for doen er i et eget rom, noe som også er litt genialt. Soverommet har klesskap og er lite, men koselig.
Da jeg først skulle flytte til Oslo (for snart 5 år siden!) hadde jeg veldig lyst til å bo på Grünerløkka! Etter at jeg møtte og ble kjent med Frogner, ville jeg helst bli der. Men men, Møkkaløkka er absolutt fint, spesielt siden leiligheten er på Birkelunden og ikke i en av de trange café -og pappapermgatene. Det er rolig, sentralt og har trikkeholdeplass utenfor døra. Jeg er fornøyd. Meget. Og nå er jeg jo ikke uten fast bopel lenger heller, jeg bor! Jeg bor.
Vi dro på visning fredag 23. november, og forventet kjempestor pågang. Heldigvis var det foreldrene til eieren som hadde visning, siden mekleren ikke jobbet den dagen. De skulle bare ha et par visninger på kvelden, litt sånn i startfasen på en måte. Vi sendte mail såpass tidlig at vi fikk ta en tur. De var kjempekoselige begge to. Fredag kveld fikk jeg melding om at leiligheten var holdt av til oss til mandag klokken 11. Vi tok kontakt med megleren på mandag, løp opp og skrev under kontrakten!
Selve flyttingen var et helvete av en annen verden. 8 års oppsamlede ting som skulle flyttes fra Frogner. Hadde det vært kun opp til meg så hadde det gått litt mer i søpla og til Freetex. Men men, vi blir vel kvitt litt mer når vi kommer i orden. Jeg tenker som så, at har du ikke brukt skjorta på 5 år så er det ikke noe poeng i å bruke verdifull skapplass på å oppbevare den lenger. Greit, jeg har en del ting jeg ikke trenger også, men jeg har jo flyttet et par ganger, og bruker hver muligheten til å rydde opp i litt fluff.
Siden jeg har blitt så ufattelig tilpasningsdyktig, var jeg hjemme med én gang. Hjelper litt at man kjenner nabolaget fra før. Og at Anders er der. Han er liksom "hjemme" for meg uansett.
Ellers koser jeg meg i førjulstiden med å handle gaver, pynte hjemme, åpne kalendergaver fra svigers, bake og lage mat på The Master Kitchen. Jeg jobber også da, er ikke blitt helt husmor heller. Jobber faktisk to 8-timersvakter i butikken denne uka i tillegg til å sitte i resepsjon! Det blir gøy med litt smykker igjen. Eller trenger vi desperat en tur på IKEA, vi skal nemlig ha gjester på nyttårsaften. Vi må komme i orden! Stress-stress!
Oppdatering oppdatert! God førjul!
Thursday, December 06, 2012
San Francisco - hjemreisedag
Torsdag:
Hjemreisedagen, og nå begynte pakkingen å haste. Vi kunne ha 6 kg i håndbagasjen og 23 i hovedbagasjen. Etter mye veiing, flytting og bytting endte jeg opp med 23 i store-kofferten og 12 i den lille. Den blir ikke så ofte veid nemlig, så lenge den er liten nok. Den var hardpakket den.
Vi dro for å spise italiensk pizza (svigerfar elsker italiensk pizza). Den var god! Så dro vi for å hente lille M og store M på skolen, før vi hentet bagasjen og dro mot flyplassen. Kofferten var godkjent (puh). Vi vinket farvel og fløy gjennom natten.
Turen gikk fortere denne gangen, og vi hadde bedre plasser. Mannen som satt ytterst på raden vår var høflig og sov for det meste. Han sov så tungt at vi presterte å klatre over ham for å gå på do uten at han våknet. Nervepirrende! Det ble bok, film og TV, og før vi visste ordet av det var vi fremme i London, og det var dag.
Vi vimset småforvirret rundt på Heathrow, jeg småpratet med mine engelske venner og tok inn siste pust av høflighet, samt en siste strawberries and cream frappuccino. Flyet var forsinket, men vi kom oss på. SAS-flyvertinnene var de merkeligste ever, de pratet høyt om fyrer de møtte på barer, lo seg i mellom og slang jakkene sine i en ledig seterad. Jeg vet ikke om det var fordi SAS var konkurstruet, og de ikke trodde de ville ha noen jobb om noen dager, men første gang jeg møter et såpass careless personale på fly. Vi overlevde den turen også.
Jeg brukte pengene fra mamma og fylte kvota. Pappa ventet utenfor på oss, og det snødde! For en velkomst liksom. Vi hentet vinterjakkene i bilen og reiste hjem.
Og alle var enig om at det hadde vært en fin tur.
Hjemreisedagen, og nå begynte pakkingen å haste. Vi kunne ha 6 kg i håndbagasjen og 23 i hovedbagasjen. Etter mye veiing, flytting og bytting endte jeg opp med 23 i store-kofferten og 12 i den lille. Den blir ikke så ofte veid nemlig, så lenge den er liten nok. Den var hardpakket den.
Vi dro for å spise italiensk pizza (svigerfar elsker italiensk pizza). Den var god! Så dro vi for å hente lille M og store M på skolen, før vi hentet bagasjen og dro mot flyplassen. Kofferten var godkjent (puh). Vi vinket farvel og fløy gjennom natten.
Turen gikk fortere denne gangen, og vi hadde bedre plasser. Mannen som satt ytterst på raden vår var høflig og sov for det meste. Han sov så tungt at vi presterte å klatre over ham for å gå på do uten at han våknet. Nervepirrende! Det ble bok, film og TV, og før vi visste ordet av det var vi fremme i London, og det var dag.
Vi vimset småforvirret rundt på Heathrow, jeg småpratet med mine engelske venner og tok inn siste pust av høflighet, samt en siste strawberries and cream frappuccino. Flyet var forsinket, men vi kom oss på. SAS-flyvertinnene var de merkeligste ever, de pratet høyt om fyrer de møtte på barer, lo seg i mellom og slang jakkene sine i en ledig seterad. Jeg vet ikke om det var fordi SAS var konkurstruet, og de ikke trodde de ville ha noen jobb om noen dager, men første gang jeg møter et såpass careless personale på fly. Vi overlevde den turen også.
Jeg brukte pengene fra mamma og fylte kvota. Pappa ventet utenfor på oss, og det snødde! For en velkomst liksom. Vi hentet vinterjakkene i bilen og reiste hjem.
Og alle var enig om at det hadde vært en fin tur.
San Francisco - Dollar Tree og Ball-in-a-cup
Onsdag:
Om morgenen sendte jeg en melding til mamma, "send penger", for nå begynte det å bli tight. Vi kjøpte gaver til vertskapet, en bok om dyr som var venner, alt fra fisker som var venner med katter til hunder og ugler. "Unlikely friendships", med bilder og små historier. Den traff! Svigermor fikk et armbånd fra heksebutikken og svigerfar fikk en "ball-in-a-cup" som takk for turen.
Vi besøkte den siste kaffebutikken, spiste litt lunsj og bartet hjem igjen. Vi tok taxi fra stasjonen, men taxisjåføren hadde en elendig GPS, så vi endte opp med å bruke 20 minutter på en 5 minutter lang tur. Fikk sett mer av nabolaget da. Mye mer. Flere ganger.
Vi fikk middag, overleverte gaver og dro på siste ting på lista, nemlig en dollar-butikk. "Dollar tree". Den var gigantisk, og hadde ALT. Virkelig. Jeg kjøpte mer godteri, og Anders syns så synd på de som måtte handle i sånne butikker, så han satt seg på en benk i gangen. Vi dro hjem og begynte så smått å pakke før vår siste natt i USA.
Om morgenen sendte jeg en melding til mamma, "send penger", for nå begynte det å bli tight. Vi kjøpte gaver til vertskapet, en bok om dyr som var venner, alt fra fisker som var venner med katter til hunder og ugler. "Unlikely friendships", med bilder og små historier. Den traff! Svigermor fikk et armbånd fra heksebutikken og svigerfar fikk en "ball-in-a-cup" som takk for turen.
Vi besøkte den siste kaffebutikken, spiste litt lunsj og bartet hjem igjen. Vi tok taxi fra stasjonen, men taxisjåføren hadde en elendig GPS, så vi endte opp med å bruke 20 minutter på en 5 minutter lang tur. Fikk sett mer av nabolaget da. Mye mer. Flere ganger.
Vi fikk middag, overleverte gaver og dro på siste ting på lista, nemlig en dollar-butikk. "Dollar tree". Den var gigantisk, og hadde ALT. Virkelig. Jeg kjøpte mer godteri, og Anders syns så synd på de som måtte handle i sånne butikker, så han satt seg på en benk i gangen. Vi dro hjem og begynte så smått å pakke før vår siste natt i USA.
San Francisco - Obamaseier og rosa håndbagasje
Tirsdag:
Vi booket det billigste hotellrommet vi fant i San Francisco og bartet innover for en siste alene-kveld. Hotellrommet var akkurat som forventet, men that'll do. Det var på tide å gjøre noen flere ting på lista. Anders skulle kjøpe tequlia og besøke minst 3 spesialkaffeforretninger. Jeg skulle kjøpe koffert, da vektsituasjonen begynte å bli kritisk.
Fant meg en kjempesøt rosa håndbagasje-koffert på Wallgreens. Fant også en fin liten japansk butikk hvor alt kostet 1,5 $. Der ble det kjøpt litt! De hadde alt fra fluffy, myke sokker til kontorting og mat. Det beste kuppet var nok den rosa beskyttelsesmappen til ipaden min. Anders fant tequila (da snakker vi ikke salt og sitron-shotte-tequila, men nippe-til-sakte-tequila). Så dro vi på kaffetur!
Vi slappet av på hotellet en stund, og dro for å spise på en meget trendy, kortreist mat-restaurant like ved Castro. Målet var, da lommeboken var slunken, å spise for under 20 $. Da ble det blåmuggostburger på oss. + drikke, forrett og dessert da. Det gikk akkurat. Vi dro også innom en jazzcafé og hørte på litt musikk.
Jeg var utslitt, og fant meg en hyggelig taxi hjem til hotellet. Anders ble ute en stund til. Dette var førøvrig dagen for presidentvalget, men spenningen var ikke egentlig til å ta å føle på. Vi merket det mest på at folk snakket om det, spurte deg om du hadde stemt, og hadde på TV-en i butikkene. De fleste vi snakket med var sikre på at Obama ville vinne. Som han jo gjorde.
Vi booket det billigste hotellrommet vi fant i San Francisco og bartet innover for en siste alene-kveld. Hotellrommet var akkurat som forventet, men that'll do. Det var på tide å gjøre noen flere ting på lista. Anders skulle kjøpe tequlia og besøke minst 3 spesialkaffeforretninger. Jeg skulle kjøpe koffert, da vektsituasjonen begynte å bli kritisk.
Fant meg en kjempesøt rosa håndbagasje-koffert på Wallgreens. Fant også en fin liten japansk butikk hvor alt kostet 1,5 $. Der ble det kjøpt litt! De hadde alt fra fluffy, myke sokker til kontorting og mat. Det beste kuppet var nok den rosa beskyttelsesmappen til ipaden min. Anders fant tequila (da snakker vi ikke salt og sitron-shotte-tequila, men nippe-til-sakte-tequila). Så dro vi på kaffetur!
Vi slappet av på hotellet en stund, og dro for å spise på en meget trendy, kortreist mat-restaurant like ved Castro. Målet var, da lommeboken var slunken, å spise for under 20 $. Da ble det blåmuggostburger på oss. + drikke, forrett og dessert da. Det gikk akkurat. Vi dro også innom en jazzcafé og hørte på litt musikk.
Jeg var utslitt, og fant meg en hyggelig taxi hjem til hotellet. Anders ble ute en stund til. Dette var førøvrig dagen for presidentvalget, men spenningen var ikke egentlig til å ta å føle på. Vi merket det mest på at folk snakket om det, spurte deg om du hadde stemt, og hadde på TV-en i butikkene. De fleste vi snakket med var sikre på at Obama ville vinne. Som han jo gjorde.
Subscribe to:
Posts (Atom)