Parkdressed for success?

I helga var det tid for Ritas julebord/julefest.

Det var fryktelig koselig, alle hadde pyntet seg og var klare for fest. Det var mat (og DRIKKE) så langt øyet kunne se, og det var som det skulle være. Gode venner og god mat. Enough said.

Tilbake til meg! c,")

I det siste har jeg oppdaget en del forandringer, og nå snakker vi hverken om pubertale kroppsforandringer eller morsomme utvekster på rompa.

Jeg snakker rett og slett om et artig lite (stort) plagg som kalles parkdress. Ja, en slik en man forbinder med små barn og enda mindre barn. Og bønder, men da kaller man det vel overall, ikke parkdress.

Dette plagget og jeg, vi kom aldri så godt overens. Det tok lang tid å kle av og på seg, og når man først fikk den på, klødde det et sted på ryggen som man ikke nådde gjennom all bomullen, eller så skle den opp eller ned eller ble våt. Alt var feil! Så den dagen jeg la dressen vekk og byttet til snowboardbukse (eller "utapåbukse"), var jeg happy-snappy.

Men så, i forrige uke var det kaldt og jeg hadde utevakt på sfo. Så da noen tilba meg å låne en gigantisk rød og blå voksen-parkdress, så slo jeg til. Jeg slo til. Og jeg angrer ikke.

På tross av at rompa mi ser 3 meter lang ut, og jeg føler meg som en avskyelig snøkvinne eller en forvokst småunge som vagger over isen, så koser jeg meg i dress.

Ungene er også fornøyd, for med dress så kan jeg ake! Jeg kaster meg nedover bakken med én unge på fanget, tre i hver arm og en rundt skuldrene. Weeee!

Og, dette er ikke første gang et komfortabelt og praktisk, men grusomt stygt plagg har vunnet over en viss stil i garderoben. Jeg henviser da til mine korte langstøvler. Det er jobben som gjør det, for ungene bryr seg jo ikke, og alle kollegaene mine er damer, så motivasjonen til å pynte seg blir litt så som så.

Likevel, jeg frykter at om jeg blir på sfo, vil jeg om kort tid ha blitt forvandlet til en crocs-beskodd, usminket frøken...med buskete øyenbryn og grorudpalme på toppen. Får nok begynne på skole til høsten ja.

Byturer, shopping og en trist reunion

Helga begynte veldig trist, med begravelse. Kirken var helt full, og de aller fleste ansiktene var mer eller mindre kjente. Folk fra jobben, gamleklassen og nabolaget. Selve begravelsen var veldig fin, jeg gjorde mitt beste for ikke å begynne å gråte (for da klarer jeg aldri å stoppe), men prestemannen klarte selvsagt å trigge grinepunktene mine mange, mange ganger. Forsåvidt holdt det å titte ned på programmet.
Det var veldig rart å se alle fra ungdomsskolen igjen, alle guttene var blitt så voksne, mens jentene enten var klin like eller litt breiere over rompa.

På lørdagen var jeg ute med de to snertne vestkantpikene (hihi) nederst på bildet, Linda og Camilla. Det var utrolig koselig, vi så på idol, sang julesanger, og drakk til vi (jeg) falt ned fra sofaen. Gratulerer med et splitter nytt hus-fadderbarn, jenter!
En ganske hunky nabo lot oss sitte på i taxien ned til byen, og resten av kvelden forløp dansende. Må gjentas.

I dag var jeg i byen med Rita, fra klokken 11.00 til omtrent 16.30. Julegavetid!! Tok meg fri fra jobben, og det var deilig. Faktisk ble jeg ferdig med alle gavene, så nær som én, men til mitt forsvar har ikke den dvd-en kommet ut enda.

Pappa hadde forrsten bursdag i dag, og ble veldig fornøyd med Bukse, Simpsons-filmen og en beatles-biografi i bilder. Happy 56'th!

Dagen jeg møtte SATAN

Helga var kjedelig på grensen til det triste. Men den hjalp visst på forkjølelsen, så da får vi heller kose oss resten av helgene før jul.

I dag hadde jeg marerittklassen igjen. 5. klasse. Hvordan skal man forklare den gjengen? Tja, alle hadde dem i klassen. De guttene (eller jentene forsåvidt) som ikke hørte på læreren, som fikk alle til å le ved å være dust mot han eller henne. Som brukte mest av tiden på å skape helvete, spesielt når det var vikar. Som heller stod oppå pulten enn å sitte ved den.

Se deretter for dere en klasse på 16-17 stk. hvor over halvparten er denne gutten. OVER HALVPARTEN. Tre jenter satt der så stille i hjørnet, livredde så det ut som. Guttene regjerte. Det er det verste klassemiljøet jeg har vært borti!

Når jeg blir stor og får barn, da skal det søren meg praktiseres disiplin i hjemmet. Respekt for andre mennesker, det skal innprentes fra 2-årsalderen. "Mor har sett de verste eksemplene på bortskjemte, respektløse små drittunger. Det er derfor hun er så streng".

Spesielt én hadde jeg problemer med. Og for en vikar er det veldig vanskelig å bedømme om ungen er sånn, eller om han har en dårlig, ond dag. Derfor med forebehold om at han faktisk er sånn til daglig, la meg fortelle:

Jo, denne gutten, la oss kalle ham SATAN. SATAN er en litt kortvokst fyr, med fregner og lys lugg som står rett opp. Søtt, sier du? I think not. SATAN gjør ikke som han skal, SATAN vil heller ligge på gulvet og fortelle hvor teite alle rundt ham er (inkl. læreren!) SATAN har ikke adhd, men han liker å lyve om det for å få sympati. SATAN er flink til å ødelegge for klassen sin, og vende dem mot læreren. Han er frekk i kjeften, frekk-frekk-frekk-frekk-frekk. Et av høydepunktene var da en mamma kom trampende inn i klasserommet, og begynte å kjefte på ham. Tydeligvis fordi han hadde ihjeldynka en jente i friminuttet. En jente med mobil.


...SATAN endte opp hos rektor, med brev hjem. Ida endte opp med hodepine. Og med et løfte til seg selv om å aldri aldri bli lærer. Om å heller bli roseselger på Karl Johan, en kald vinternatt før det skjer.

Oldies

Barnevakt for Marie i 2003















Lene i vakker ballkjole













Gamlegjengen:
Linda, Eivor, Marianne, Veronica, Ida, Katrine, Kari, Rita, meg, Kristina og Lene




















Karianne på verandaen

GK-gjengen hjemme hos meg på frokost:
Karianne, Sara, Line og Johanne.

Trist dag

I dag kom det jævlige nyheter.
En jeg gikk i klasse med er død. Selv om jeg ikke kjente ham spesielt godt de siste årene, var han en som var der. En som skulle være der.

Jeg vet ikke noe om alle de problemene han hadde, bare sånt jeg har hørt av venner og venners venner. Men uansett hva det var, 20 år er ingen alder i det hele tatt.

Jeg husker så mye av han fra barneskolen. En liten tass som var gøy å slåss med, som stod til kallenavnet. Husker at jeg var "forelska" i ham i femte klasse, fordi han var så søt. Også hadde han det lureste smilet. Husker at vi dansa roligdans på klassefest , og at jeg måtte ta av meg plattform-skoene for å bli mer jevnhøy med han. Husker at han forsøkte å tatovere seg selv med en passer-spiss og en sprittusj i timen, og at guttene i klassen prøvde å sniffe pulveret inni en tyrkisk-pepper. At flere av dem gikk fra fotball til skating og fra skating til andre ting.

Siste gang jeg så ham var i fjor vinter, vi slo følge hjem fra nattbussen med noen andre fra gamleklassen. Da tenkte jeg at, han så ikke så ille ut som alle skulle ha det til. Kanskje litt sliten, men med samme smil og samme humor.

Kanskje kjente jeg ham ikke nå, men de minnene jeg har kommer i alle fall til å bli hos meg.

Så jeg sender en tanke til alle som var glad i ham, og til alle de som hjalp han så godt de kunne. Til familien hans, og til alle vennene hans. Hvil i fred.

Alt jeg gleder meg til!

Det er kanskje en god idé å la være å blogge når man egentlig ikke har noe å blogge om!

Men shitsamma. Jeg gleder meg veldig masse til Ritas julebord! Og jeg gleder meg til Linda, Camilla og Ida's julebord. Jeg gleder meg til alternativmessa i spektrum, og turen ut med Rita og Lene etterpå. Jeg gleder meg til å handle julegaver. Jeg gleder meg til bittelille julaften med Anne, Charlie og Karly. Jeg gleder meg til adventstid på skolen og på sfo, og juleferien som følger. Jeg gleder meg til å la bølgen av julekos skylle over meg.

Til gløgg, stearinlys, juletre, fine kjoler, gaver, julepynt, pepperkaker, Narnia, tre nøtter til askepott og kalkun hos bestemor.

Bring it on...!

Det var vel det meste. Dietten har gått bra, nå er jeg i den mer liberale fase 2, hvor man kan spise normalt-sunt, i steden for steinalder-sunt. Også fikk jeg lønn i dag. Julegaver = 0 stress i år.

(Hadde jeg kunne tegne, så ville jeg tegnet meg selv nederst, som kaster frukt og grovbrød over hodet mens jeg skriker "weeeee". Eller kanskje meg selv i nissekostyme som smiler bredt og synger julesanger. Det kan jeg ikke, men forestill dere gjerne.)

Inspirert Ida og kalorifri gelé

Helgen var overraskende fin, på tross av strengt alkoholforbud. Jeg har ikke mistet evnen til å kose meg uten alkohol, puuuh :p Snus var min eneste rus, og det funka greit!

Jeg så noen gamle venner, møtte et par nye og hadde det stort sett topp. Med unntak av at 7-eleven ikke selger mat uten mel, frukt, sukker eller fett. Jeg spurte, og hadde dessuten en lang samtale med han bak disken, som først trodde han snakket med verdens mest allergibefengte person. Sulten Ida. Men men, neste gang tar jeg med matpakke.

Da søndagen kom var jeg i skrivehumør! Elsker å være i skrivehumør. I dag kjøpte jeg meg en ny liten writers journal og en penn. Skrivehumøret mitt når det er på topp, kan best forklares som en trang til å beskrive alt og alle. Hele tiden, ustanselig. I går fikk jeg ikke sove, fordi det fløy tre dikt rundt i hodet mitt. Måtte først få dem ut i en liten blokk på nattbordet, så kunne jeg sove.

I dag har jeg vært lærer for andre klasse i norsk, my favourite! Ikke stort annet. Holder meg til dietten, er småhyper, full av koffein og kalorifri gelé, som er overraskende god. Mmm.

Jeg legger ut litt av det jeg skrev på søndag, men for å være småvanskelig får de som vil lese resten, spørre.

(1. utkast)

«Tar dokk drosje heim?», snustrønderen med meterlang ølånde ga seg ikke.
«Neida, vi blir borti gata her», jeg pekte raskt ut av vinduet, mot leiligheten vi alltid var i på lørdag kveld. Festsentralen med vors -og nachspielgaranti. Jeg kunne ikke engang huske hva vi gjorde uten sentralen vår.
Jo det stemmer, vi tok nattbuss. Klokka halv fire om natta, sammen med unge og gamle, fotballfans, frustrerte fruer, ungdomsskolejenter, kebabspisere, kebabkastere, sjefen på mix borti gata, de som spydde/tissa og de som måtte spy/tisse men faktisk holdt seg. Savnet dem ikke.

Slankeblogg?

På tide å fortelle litt om uka som har gått. Helvetesuka som jeg liker å kalle den.

Skal ikke beskrive dag til dag, men i alle fall har jeg spist egg, grønnsaker, kjøtt, kylling og nøtter for et helt liv. Æsj og æsj. Tre måltider om dagen, med kjipe små mellommåltider. Det eneste jeg kan glede meg til er litt sukkerfri lettis og fun light med guava lemon :p

De første dagene var helt ok, men på dag tre våknet jeg og var helt kake (kake er egentlig ikke lov i dietten men), jeg kom meg nesten ikke opp bakken til jobb, selv om jeg ble kjørt over halvveis. Siden 1. klasse-læreren hadde kommet tilbake, og ingen hadde sagt i fra til meg, fikk jeg valget mellom å ha en ADHD-tredjeklassing eller gå hjem og sove til sfo-tid. Jeg gikk hjem jeg. Når jeg våknet i 12-tida ringte jeg sjefen og sa at den bakken ikke funka i dag. Så sovnet jeg igjen og sov like godt hele torsdagen også. Utslått! (Jeg passet selvsagt på å spise 3 måltider om dagen...)

Torsdag morgen kom mamma inn på rommet mitt og lurte på om jeg skulle avslutte hele greia, "vil du ha litt sukker og fett, idamor?" Men nei, jeg hadde bestemt meg. Så selv om jeg var slapp, og magen protesterte, ruslet jeg ned og stekte bacon og egg. Naaam.

Fredag var jeg litt bedre, sjef nr.2 ringte litt over 8 og spurte om jeg ville ha en klasse. Jeg takket pent nei, fordi i dag måtte jeg først og fremst prøve meg på sfo. Noe jeg gjorde med suksess, etter en nesten-besvimelse og pepsi max-stopp på prix, opp jobbebakken. Dessuten sa noen på jobb at jeg så syk ut, og når noen sier det, så hjelper det egentlig ikke.

...Men, i dag når jeg skulle ta på beltet på buksa, måtte jeg ha det strammere, på hull 5, i steden på hull 2 eller 3 som jeg pleier. Så haha, det var verdt det!

Selv om jeg ikke kan drikke alkohol før neste mandag...God helg

Halloween i Sofienberggata

Hele leiligheten var kjempestilig pynta















Nydelig bilde av Sara















Ida viser sin sanne identitet - kattekvinnen















Therese og Rita















Sara og Lene















Frank og Tommy, kinda crazy-looking















En liten kar som jagde meg opp et tre

Siden sist

Hadde en helt flott helg. På fredag koste jeg meg hjemme, sovna foran en film på sofaen. Sånn det skal være på fredager.

På lørdag våknet jeg etter en god natts søvn og busset innover mot Oslo, der jeg møtte Charlie, Anne, Karly, Bente og Ole Kristian. Gjorde ikke så mye i grunn, rusla rundt, fant gave til Camilla og fikset hælene på støvlettene mine (hurra!) Så spiste vi litt og hørte hva som var nytt siden sist. Flott at de har begynt å reise innover såpass ofte :) Så slipper jeg å forlate Oslo, mener jeg.

Jeg dro hjem, og noen timer senere satt jeg på bussen til Oslo igjen, denne gangen til Sofienberg for å hente Lene og Sara.

Leiligheten til Linda, Camilla og Ida var kjempefin! Spesielt beliggenheten midt i Bogstadveien og høyden under taket. Det var ganske mange der, men Sara og Lene var småsyke og blakke, så de forlot meg og dro tilbake til Løkka.

Så var det noen ting, og snakk og sånt, var inne hos naboene deres en tur, så husker jeg ikke veldig mye mer før jeg sto alene på trikken til Grünerløkka. Der møtte jeg både en startspiller og andre koselige folk. Kom meg til og med av på riktig stopp :) Egentlig skulle de hos Linda også ut, men Ida ble dårlig, så de turte ikke dra fra henne.

Senere dro en hel gjeng ut på Grünerløkka. Og det var koselig :) Så ble jeg jammen alene igjen... med mine nye venner...Som jeg ikke helt husker hvem var nå da, men han ene var visst stylist på Top model. Yes da.

Etterpå var det et kjempelangt nach hos Sara, Lene og dem, til omtrent klokka 8, før sofaen ble inntatt.

Fin-fin helg :D

...Neste mandag skal jeg begynne på en streng diett i noen uker :p Sammen med mamma. Følg med...Dam-tam-taaah

Bergen-bilder

Bergenske opplevelser og papirfly på avveie

I Bergen regnet det... No shit. Men det var uansett en veldig koselig og fin tur! Kom hjem to paraplyer og et par korte langstøvler rikere.

Dag én møtte vi Anne på Flesland tidlig en torsdags morgen, også shoppet vi og ruslet rundt i Bergensregnet. Onkelen til Rita kom ikke hjem før 6-7tida på kvelden, så vi måtte holde oss i sentrum en syv-åtte timer. Vi var en tur på kino og så hairspray, bare for å sitte et tørt, underholdt sted. Veldig morsom film :D
Om kvelden ankom vi onkel Dag sitt hus, oppå et høyt fjell (noe som Helge senere forklarte at var en Bergensk versjon av en liten bakke). Uansett var den stupbratte trappa opp fjellsiden, en aldri så liten prøvelse med trillekoffert.

Dag to var vi en liten tur på Nesttun, et slags lokalt kjøpesenter. Og jammen fikk vi shoppa litt der også. Planen var å dra ut om kvelden, men formen var ikke helt på topp, så vi dro til Anne og så på film og spiste litt. Vi fant dessuten ut at Ritas Anne og min Anne bor med 3 etasjer i mellom, på samme studenthybel-sted.
Vi var også en liten tur på H-bar, en mystifistisk, liten og huleaktig studentpub ved universitetet.

Lørdagen hadde vi en lang og lat formiddag foran tv-en, før vi dro nedover til sentrum. Bergen er ikke store byen, så på bussen møtte vi den eneste bergenseren jeg kjenner. I tillegg møtte Rita 4 hun hadde gått på folkehøgskole med. På én og samme busstur! 2-bussen er tydeligvis "the place to be" i Bergen.
Vi spiste en kjempekoselig hybelstyle-middag hos Anne, og begynte forsen, som bare tiltrakk seg flere og flere mennesker. Til slutt måtte forset deles i to. Helt utrolig bra stemning på 12 kvadratmeter. Fysikkstudenter kan feste de!

Ute var det blitt storm, så gåturen gjennom byen ble traumatisk for en østlending som meg (Helge forklarte senere at "stormen" egentlig var duskregn med litt vind). Uansett, våte sko, våt bukse, vått hår og kaldt utested. Regnet kom fra alle steder bortsett fra ovenfra.
Drinkene var ikke så dyre, stedet var på tross av få sitteplasser veldig fint. Det het "landmark", og var inne på Bergens kunsthall. Det ble stappfullt etter hvert, så kanskje burde de vurdere å få laget ett par doer til (Det var 3!! 2 til jentene).

Dagen etter dro vi hjem, fyllesyke og fornøyde. Det var masse bra med Bergen; Anne, Helge, koselig sentrum, nye utesteder. Men også ting de kunne forbedre: kollektivtransporten, været, nattpriser på Mcdonalds(!). Alt i alt en fin tur :D

Hele denne uka har jeg vært lærervikar for 1. klasse, det er slitsomt og gøy. I dag ble papirfly forbudt, veldig greit for de som glemmer å dukke (meg!), og som konstant får dem i hodet/øye/ryggen.

Til helga skal jeg i innflyttingsbursdag i Linda og Camillas nye leilighet på Majorstua. Det blir bra :):):):)

Grattis med 20års-dagen, både Linda og Camilla!

Bergensbilder kommer.

Høstbilde

Tatt på vei til jobb :)

Bilder!

Lene, Fredrik, Frank, Sara og Rita i baren

Mmm...Billig alkohol

Frank tar av på dansegulvet

Høybro plass i København, vi lette etter tre små kinesere, men fant bare japanske turister.

Lennie og Rita på verdens minste lugar.

Øyvind og Frode på soldekket, uten sol.

Rita, Kristina, Øyvind, Frank og Sara på buffét, søndag kveld (da bølgene kom).

Fredrik og Frank. Sistnevnte litt svimmel, med et kutt i panna, fra et stort glass.

Tilbake fra Køben

...og det bølger fortsatt!

Lørdag morgen visste vi fortsatt ikke helt hvem som skulle på tur, sånn er det alltid med Oslo-folket, de bestemmer seg og ombestemmer seg en del før det faktisk skjer noe. Til slutt var det åtte av oss ombord, men før båten gikk ble den totale summen ni. Fordelt på 5 bittesmå lugarer i to forskjellige etasjer.

Det første vi gjorde da vi kom ombord, og taxfree åpnet, var å kjøpe en hel masse drikkelig...naturlig nok. Også gikk vi på en bar, fordi Lene ville oppleve hvordan det var å røyke inne. Inne var det jo, men røykerne ble forvist til blå "avlukker", hvor det ikke var stoler eller særlig god plass.
Drinkene var veldig billige, sett med norske øyne, så i løpet av helgen ble det inntatt både sex on the beach, strawberry daquiri, icebear, white russian og meget annet.

Dagen etter våknet alle etter et par timers søvn, ganske morgenfriske...eller ikke så veldig. Det var strålende sol i københavn, og alt var søndagsåpent fra klokka 12, så de 6-7 timene gikk ikke så sakte som vi hadde fryktet på en trøtt søndag. Det var faktisk kjempekoselig! København er en veldig fin by.

Så var det på tide å gå ombord igjen, og få seg litt søvn. Etterpå var det litt taxfree-shopping, og så på tide å innta middagen. Det var ganske dyrt, men veldig godt. Akkurat da vi satt oss ned for å spise, begynte havet å leve. Kvelden før merket vi ingenting til at vi var på en båt, men det gjorde vi nå. Én spydde, men det var heldigvis ikke meg.
Så satt vi litt i baren, men de fleste skulle på jobb tidlig dagen etter, så det ble ikke for sent.

Vi sov helt foran i båten, så hver bølge som traff lagde en uregelmessig "BANG"-lyd. Da var det ikke lett å sove. Men men, jeg var så smart at jeg tok fri fra jobb, så sove kunne jeg gjøre i dag.

I Oslo var det også strålende vær. Vi trillet de små, supertunge koffertene mot bussene og sa adjø for denne gang.

Veldig koselig tur, som må gjentas om ikke lenge! Bilder kommer :)

Shopping, champagne og hårete aha-opplevelser

Her skjer ikke så mye. Bloggen min, som jeg har blitt så glad i har fått en liten make-over :)

Til helga blir det København-tur med Sara, Lene, Rita og en masse andre morsomme figurer. Jeg har ikke vært på Danskebåten på omtrent fem-seks år, men noe sier meg at det ikke vil handle om spilleautomater og godteri denne gangen. Like greit!

Noen dager etter Køben-tur blir det tur til BERGEN! Og det gleder jeg meg enda mer til! Vi skal bo hos onkelen til Rita, gratis, så det blir mer penger til shopping & champagne :)

Og jeg skrev på tirsdag! Tre sider, en slags historie som trenger masse jobb med! Akk, hvor skjønt det er å skrive noen timer i strekk.

Charlie har klipt seg, og vi alle fikk en aha-opplevelse når vi så bildene! Så det er sånn Charlotte egentlig ser ut? Fantastisk flott er det! Flere som har hatt sånne hår-opplevelser, Anne og Bente også. Plutselig får jeg lyst til å klippe meg. Men det er skummelt!

I dag har Line bursdag :D Gratulerer! Og kusine Oda!! Hurra!

Tenkte jeg skulle legge ut noen gode, gamle bildefavoritter fra i fjor!

Noen delvis uinteressante fakta om meg

Her er noen småting, som man kanskje ikke visste om meg:

- Er allergisk mot noe jeg ikke vet hva er, det gjør at jeg holder meg unna veldig mange typer mat (og jeg finnes ikke kresen, vil bare ikke bli kvalm og dårlig).

- Begynte å skrive historier da jeg var 12, de endte alltid med at noen ble innlagt på psykiatrisk.

- Var forelska første gang som 4-åring, i Anders, som bodde i rekkehuset over mitt. Forholdet ble aldri det samme etter at han flytta til Lillehammer.

- Kunne lese greit før jeg begynte på skolen.

- Er veldig stolt av at jeg klarte å ta lappen, selv om det er en helt vanlig ting å ta.

- Tror på karma, oppfører meg stort sett fint :p

- Kom i lokalavisa da jeg var 9, fordi jeg hadde så mange kosedyr. Jeg har dem enda.

- Klarer ikke å salte noe, uten å kaste litt salt over venstre skulder etterpå.

- Hadde masse "søsken" da jeg var liten, mamma var dagmamma og jeg var veldig sjalu.

- Folk tror ofte at storebroren min og jeg er tvillinger, men at jeg er eldst.

- Har sett alle episodene av Simpsons som er sendt i Norge, flere ganger. Helt siden jeg var liten.


- Syns familien min minnet om Simpsons, mens naboene likna veldig på Flanders.

- Har nettopp kjøpt meg hele "Sagaen om Isfolket", av Margit Sandemo, 47 bøker.

- Syns det er vanskeligere å forestille meg at verden er bare det vi ser, enn at det er mye mystisk der ute.

- En av mine største drømmer er å eie en fin leilighet på Grünerløkka, som er bare min :)

- Drakk meg full første gang som 13-åring.

- Hvis noen svikter meg ordentlig, så husker jeg det lenge.

- Er en jævel til å lage skillingsboller/kanelboller.

- Min første kjæreste er i dag åpent homofil :p

- Har ikke skrevet noe ordentlig siden i mai, savner det kreative miljøet på skolen.

- Ser for meg en fremtid som smårar kattedame. Elsker katter, kan ikke se en katt uten å si "pssssspsssps, komme da lille puuuusen"

- Er veldig glad i lister!

Minner fra Drammen :)

Ikke øl? Drikker du ikke øl, hehe. Ok, hva med...Campari?" Campari, det høres kjent ut. I "Thrane's metode", hun pene dama Mol, hun drikker campari. Eller, drikker? Hun gulper det ned, med sånne ekle halslyder, "glugg-glugg". Jeg veier for og i mot, halslyder er ekkelt, Mol var pen. Kanskje blir jeg en pen dame hvis jeg drikker campari. "Ok, høres godt ut".

Jeg lurer på hvor gammel han er, han ser barnslig ut, men egentlig ganske herjet på samme tid. Først gjettet jeg på 27-28, men så kom storebroren hans inn i lokalet og så ut som en 22-åring. Jeg sier til venninna mi: "nå skulle vi hatt noe pepper eller noe, ikke sant M?", han sier "hehe, du driver med sånt du også ja". Da var det ikke mer å lure på. Herjet som fy. Vi spiller biljard, campari smaker gin og dritt. Hvis dette er hva pene jenter drikker, vil jeg heller være stygg. Nei, det var egentlig løgn.

"Har venninna di type?", spør han. Og jeg svarer "nei". Så spør han, "har du?", og jeg svarer nei igjen. Han har ikke sjans, men jeg lar ham holde på. "Hvorfor har du ikke det a?", sier han og tar hånda mi for å se etter en ring, eller jeg vet ikke hva. "Jeg er for sær og for vanskelig", sier jeg ser på M, som skyter, glipper biljardkøen og ler. Hun er fullere enn hva jeg er, hun liker campari. Det er lett å se hvem som er narkomane av de rundt biljardbordet, han som ser ut som 80-tallet på to bein, med krølle-hockey og hullete armer, ullsokker oppi sandalene, den slitne dama som sjangler rundt og smiler, Thorild, med h. "Hehe", sier han, "dere blir med bort på andre siden etterpå, vel?". "Samme for meg", sier jeg, og jeg merker at jeg er litt ekkel.

M kommer bort, hun sier "Smiiiil da, se litt blid ut", og jeg sier at jeg er blid, det er bare sånn jeg ser ut når jeg tenker. Dessuten var hun like sur og edru på starten av kvelden, sa at jeg drakk opp størst del av vodkaflaska som vi delte, og at verden-er-noe-dritt-og-jeg-vil-ikke-være-her-skyt-meg. Jeg klager i alle fall ikke, jeg ser bare middels misfornøyd ut.

På andre siden av lokalet ser jeg glade folk som danser og flørter med hverandre, de tafser og drikker og danser enda mer. Jeg merker at jeg driter i dem, og at de driter like mye i meg. Jeg vil heller spille biljard med disse gamle, narkomane fyllikene, og den unge-gamle fyren som spanderer drikke selv om han ikke får noe tilbake, annet enn en samtale med to kvasifilosofiske hengehuer. Vi kommer i alle fall ikke til å kalle ham noe stygt og løpe fra ham, vi er ikke sånn, så kanskje var han heldig likevel.

Så tenker jeg litt på G, på hvor han er, og på om jeg kommer til å få melding i kveld. Patetisk, men jeg er nok litt betatt.

Jeg sitter på barstolen og ser halvhjertet på biljardspillet, og på M som ler. Så ser jeg ut av vinduet, der hvor folk står og røyker. Uten å tenke over det, begynner jeg å speide etter kamelen fra historien min, jeg skulle gitt mye for å ta en prat med han akkurat nå.


- Dette skrev jeg etter en Drammensk tur ut med Anne, like etter jul. Vi kjøpte en vodkaflaske som vi delte på rommet mitt. Den er litt intern, men i alle fall hadde jeg en periode hvor jeg skrev mye om kameler. Forfatterklassen hadde akkurat sett lest novellen, og sett kortfilmen "Thrane's metode". Alle menneskene og handlingene er ekte :p selv om "M" og "G" sine navn egentlig begynner på noe annet. Thorild med H het nettopp det.

Sutre-Ida og terapi-middag med jentene

Det har vært mange slitsomme dager i det siste på jobb. Dager da det meste går til helvete, jeg gjør alt feil og mister det meste på gulvet, både tallerkner og unger.

Noen unger er så nusselige at du vil henge dem opp på veggen hjemme. De sier ting som "jeg liker deg aller best jeg", og "Ida, jeg må spørre deg om noooo" foran hver setning. Det er de du gleder deg til å se hver dag.

Sånn som B, som har hatt det vanskelig hjemme, som du ser bare trenger litt ros og litt oppmerksomhet, og tvillingene A og N, som ikke snakker rent ennå. Det er Z, som snakker 5 språk og er smartere enn alle de andre i klassen sin, og runde lille M som alltid tusler etter meg når jeg har utevakt.

Dessverre er det også H, som gjør det til en sport å aldri høre på de voksne, hvis yndlingsord er "NEI". Det er O, den frekkeste ungen på hele sfo, som har lurt moren sin til å tro at han er den lysluggede engelen han ser ut som, (får telefoner fra henne, "jeg kan ikke skjønne at O skal ha gjort dette her").

Det går vel kanskje opp i opp.

På fredag kveld, etter 9 1/5 timer med jobb var jeg, Lene og Sara hos Rita for å lage middag, sånn som vi gjør nå og da. Alle hadde stått opp klokka seks og var ganske så overtrøtte. Har aldri ledd så mye av så lite morsomme ting. Merket at skuldrene senket seg ganske mye på de timene. Sånne kvelder er terapi for slitne jobbejenter, og akkurat den fredagen på jobb var nok den verste hittil.
Da er det fint å ha sånne venninner, som tar deg som du er, selv om du sutrer litt, har dårlig humor, snakker for mye om én ting eller ler for høyt. Og som sier fra hvis noe er galt, i steden for å ignorere deg.


Det ble ingen tur ut på lørdag, ble i steden total og fullstendig avslapning hjemme i stua sammen
med mamsen og pus.

I dag har Karl Martin bursdag, og han blir 20 år :D Gratulerer, Karly!!!

Bilder

Flinke lærer-Lene og en sofa bak en bokhylle

Jeg har hørt at jeg må oppdatere bloggen, så da får jeg fint gjøre det (selv om jeg brakk den beste skrive-neglen i dag)

Det skjer ikke veldig mye, ting rusler og går som de pleier. I dag hadde jeg tidligvakt på sfo, noe som betyr at jeg må ut av dyna klokka 06.00. Det er litt tidlig, men i alle fall lurte jeg meg til en liten lur på sfo-sofaen bak en bokhylle, i pausen. En jente trenger sin søvn, særlig hvis hun må jobbe helt til halv fem.

I morgen skal jeg ha femte klasse, som i fjor var synonymt med HELVETESKLASSEN, men som i år er de som gikk i fjerde i fjor, som var ENGLEKLASSEN<3<3>

Når man først snakker om Lene, den flinke jenta har kanskje fått seg sin egen klasse ut året, hvor hun må lage opplegg og rette prøver. Så lenge de kaller hennen vikar, så må hun ikke ha utdanning. Vi snakker 100% stilling. Håper hun får den :D

Helga var bra, selv om det blir mye nattbuss for tiden. Jeg vet om én dame der som kommer til å få bank av Linda neste gang
Det var bare meg og Rita i byen igjen, veldig koselig. Danset, drakk og løste verdensproblemer (eller egentlig ikke men det krever vi ikke på en lørdag). Fikk også sagt hei til en nyoperert, sliten Danviking.

Det var ikke så mye mer. Håper det blir i alle fall to turer ut av østlandet før jul, om det enn blir Danmark, Bergen eller London.

Fin helg og sliten pike

I helgen sov jeg lenge, dro på Storo, hvor Ken har fått seg jobb i min barndoms lekebutikk. Og han trives, så det er bra! For en som går mest i sort, er det nok moro å gå med rødt, blått, grønt og gult :) Tjo hei.

På kvelden dro jeg til Lene og Sara, forset litt og så på tv. Alltid koselig det! Så dro vi til Anker, Ole K's hybel hvor hele gjengen var samlet, fra Drammen, Oslo, Tønsberg og Sandefjord. All the beautiful people, spesielt Bente var helt ny!
Så møtte vi noen tyskere som ba på sambucca ut av vinduet, og sånne tyskere liker vi. Resten av kvelden var også veldig bra og litt tåkete.

Jeg jobber fortsatt veldig mye, omtrent 8 timer hver dag. Er gøy, men blir helt sofapotet etter jobb. Så helgene er hellige!

Hvit bukse når man jobber på SFO er teit.

Hvit bukse når man jobber på SFO og det er spagetti-dag, er ganske mye teitere.

Bilder fra helgen kommer :D

Salte klyper og trøtte lærervikarer

Nå er det blitt ordentlig høst! Når man går ut om morgenen, kommer det røyk ut av munnen på ikke-røykere, og man klarer seg ikke uten jakke lenger. Dessuten må man ha pledd, masse pledd rundt seg inne. Brrrrr.

For noen dager siden måtte jeg forlate 1.klasse for å gå hjem og være syk noen dager. Stakkars barn som måtte klare seg uten lærer? Nehei, det var de som smittet meg!! Barn er faktisk ekstremt smittefarlige, de skitne små utyskene :p De hoster og nyser og spyr om hverandre. Spesielt nå om høsten. Også har de lus! Men det skal jeg ikke ha!

På lørdag var jeg og Rita i nabokommunen i 20-årsdagen til Karianne, med både slekt og venner av henne. Pene mennesker, god mat og mye drikke :D

I dag hadde jeg 3. klasse fra morgenen til 13.15, og SFO til 16.30 etter det. Lange dager, men veldig gøy er det jo. Litt lett for å sovne på sofaen etter det.

Krl er forresten veldig hmm, i alle fall når jeg må lese høyt fra bibelen. Føler meg som en prest, mens jeg egentlig vil si "TA DETTE MED EN KLYPE SALT"

Jaja.

Savner disse to, men IKKE snøen i bakgrunnen

Minikart

Sååå langt går jeg hver dag. Fra helt nederst i dalen, hvor jeg bor, til helt øverst hvor jeg jobber :) Spreke meg.