Julekosemoseoverdose

Jeg hadde en koselig jul!

Bestemte meg for å bli hjemme på lillejulaften, siden A jobbet dagen etter. Det hadde blitt litt stusslig for han å sitte der alene. Derfor spiste vi hjemmelaget pizza og så på Grevinnen og Hovmesteren sammen. Ny tradisjon mon tro?

På julaften fikk jeg vaska gølvet, børi ved OG vaska klær! Treet var allerede pynta, og fuggelbænd følte jeg ikke noe behov for å henge opp. Alt mens Tre nøtter til Askepott og Reisen til julestjernen gikk i bakgrunnen.
Det var deilig rett og slett, med fyr i peisen og den gode julestemningen i magen.

Etter hvert kom svigers med gaver og Anders, mamma og pappa kom med bestemor og hentet meg. Jeg fikk tatt min tradisjonelle tur rundt i nabolaget med gaver, og hilste på verdens søteste hund. En to måneder gammel dvergdachs! Jeg er livredd for hunder, men da jeg var liten møtte jeg en dachs, og den var så snill og koselig, mer som en katt egentlig. Skal jeg ha hund skal den være som en katt, og skal jeg ha katt skal den være så svær som overhode mulig.

Julekvelden forløp som vanlig, med ribbe og riskrem og et berg med gaver. Jeg fikk så mye fint! Masse masse gavekort, kjøkkenting og klær! Etterpå satt vi i flere timer med en julequiz.

Dagen etter hentet vi bestemor atter, og kjørte til Fredrikstad. Tradisjonen tro. Hvis man gjør noe tre år på rad, så har det blitt tradisjon nemlig, det sa kulturhistorieprofessoren min. Jeg ble natten over, og i Fredrikstad har de verdens fineste katt! Han er ikke et år engang, men er diger! Jeg mistenker at M-en i panna tilsier at han har litt Maine Coon i blodet. Maine Coon-katter blir som regel store, flotte katter.

Nå sitter jeg på jobb, to korte dager i et nesten tomt lokale. Senere i dag kommer englenderne, med unntak av de to eldste jentene. Gleder meg til å se dem :-D

Fortsatt god jul i stugu!

Førjulstid på Møkkaløkka

For litt over en uke siden flyttet vi inn i en ny leilighet på Birkelunden. Den er 55 kvadratmeter stor, høy under taket og har...hold deg fast...flere rom (!)

Jeg elsker peis på kjøkkenet, jeg elsker hele kjøkkenet! Det er stort, har mange skap og benker! Vi har kjøpt et spisebord med plass til 8 personer. 8 personer som kan sitte foran peisen og spise :-D Woop

Stua er også fin, men trenger desperat en stor bokhylle og litt mer lys. Enn så lenge er den bare rotete. Badet har vaskemaskin! Og er helt nyoppusset og veldig fint. Det har ikke do, for doen er i et eget rom, noe som også er litt genialt. Soverommet har klesskap og er lite, men koselig.

Da jeg først skulle flytte til Oslo (for snart 5 år siden!) hadde jeg veldig lyst til å bo på Grünerløkka! Etter at jeg møtte og ble kjent med Frogner, ville jeg helst bli der. Men men, Møkkaløkka er absolutt fint, spesielt siden leiligheten er på Birkelunden og ikke i en av de trange café -og pappapermgatene. Det er rolig, sentralt og har trikkeholdeplass utenfor døra. Jeg er fornøyd. Meget. Og nå er jeg jo ikke uten fast bopel lenger heller, jeg bor! Jeg bor.

Vi dro på visning fredag 23. november, og forventet kjempestor pågang. Heldigvis var det foreldrene til eieren som hadde visning, siden mekleren ikke jobbet den dagen. De skulle bare ha et par visninger på kvelden, litt sånn i startfasen på en måte. Vi sendte mail såpass tidlig at vi fikk ta en tur. De var kjempekoselige begge to. Fredag kveld fikk jeg melding om at leiligheten var holdt av til oss til mandag klokken 11. Vi tok kontakt med megleren på mandag, løp opp og skrev under kontrakten!

Selve flyttingen var et helvete av en annen verden. 8 års oppsamlede ting som skulle flyttes fra Frogner. Hadde det vært kun opp til meg så hadde det gått litt mer i søpla og til Freetex. Men men, vi blir vel kvitt litt mer når vi kommer i orden. Jeg tenker som så, at har du ikke brukt skjorta på 5 år så er det ikke noe poeng i å bruke verdifull skapplass på å oppbevare den lenger. Greit, jeg har en del ting jeg ikke trenger også, men jeg har jo flyttet et par ganger, og bruker hver muligheten til å rydde opp i litt fluff.

Siden jeg har blitt så ufattelig tilpasningsdyktig, var jeg hjemme med én gang. Hjelper litt at man kjenner nabolaget fra før. Og at Anders er der. Han er liksom "hjemme" for meg uansett.

Ellers koser jeg meg i førjulstiden med å handle gaver, pynte hjemme, åpne kalendergaver fra svigers, bake og lage mat på The Master Kitchen. Jeg jobber også da, er ikke blitt helt husmor heller. Jobber faktisk to 8-timersvakter i butikken denne uka i tillegg til å sitte i resepsjon! Det blir gøy med litt smykker igjen. Eller trenger vi desperat en tur på IKEA, vi skal nemlig ha gjester på nyttårsaften. Vi må komme i orden! Stress-stress!

Oppdatering oppdatert! God førjul!

San Francisco - hjemreisedag

Torsdag:

Hjemreisedagen, og nå begynte pakkingen å haste. Vi kunne ha 6 kg i håndbagasjen og 23 i hovedbagasjen. Etter mye veiing, flytting og bytting endte jeg opp med 23 i store-kofferten og 12 i den lille. Den blir ikke så ofte veid nemlig, så lenge den er liten nok. Den var hardpakket den. 

Vi dro for å spise italiensk pizza (svigerfar elsker italiensk pizza). Den var god! Så dro vi for å hente lille M og store M på skolen, før vi hentet bagasjen og dro mot flyplassen. Kofferten var godkjent (puh). Vi vinket farvel og fløy gjennom natten. 

Turen gikk fortere denne gangen, og vi hadde bedre plasser. Mannen som satt ytterst på raden vår var høflig og sov for det meste. Han sov så tungt at vi presterte å klatre over ham for å gå på do uten at han våknet. Nervepirrende! Det ble bok, film og TV, og før vi visste ordet av det var vi fremme i London, og det var dag. 

Vi vimset småforvirret rundt på Heathrow, jeg småpratet med mine engelske venner og tok inn siste pust av høflighet, samt en siste strawberries and cream frappuccino. Flyet var forsinket, men vi kom oss på. SAS-flyvertinnene var de merkeligste ever, de pratet høyt om fyrer de møtte på barer, lo seg i mellom og slang jakkene sine i en ledig seterad. Jeg vet ikke om det var fordi SAS var konkurstruet, og de ikke trodde de ville ha noen jobb om noen dager, men første gang jeg møter et såpass careless personale på fly. Vi overlevde den turen også. 

Jeg brukte pengene fra mamma og fylte kvota. Pappa ventet utenfor på oss, og det snødde! For en velkomst liksom. Vi hentet vinterjakkene i bilen og reiste hjem.

Og alle var enig om at det hadde vært en fin tur.

San Francisco - Dollar Tree og Ball-in-a-cup

Onsdag:

Om morgenen sendte jeg en melding til mamma, "send penger", for nå begynte det å bli tight. Vi kjøpte gaver til vertskapet, en bok om dyr som var venner, alt fra fisker som var venner med katter til hunder og ugler. "Unlikely friendships", med bilder og små historier. Den traff! Svigermor fikk et armbånd fra heksebutikken og svigerfar fikk en "ball-in-a-cup" som takk for turen. 

Vi besøkte den siste kaffebutikken, spiste litt lunsj og bartet hjem igjen. Vi tok taxi fra stasjonen, men taxisjåføren hadde en elendig GPS, så vi endte opp med å bruke 20 minutter på en 5 minutter lang tur. Fikk sett mer av nabolaget da. Mye mer. Flere ganger. 

Vi fikk middag, overleverte gaver og dro på siste ting på lista, nemlig en dollar-butikk. "Dollar tree". Den var gigantisk, og hadde ALT. Virkelig. Jeg kjøpte mer godteri, og Anders syns så synd på de som måtte handle i sånne butikker, så han satt seg på en benk i gangen. Vi dro hjem og begynte så smått å pakke før vår siste natt i USA.

San Francisco - Obamaseier og rosa håndbagasje

Tirsdag:

Vi booket det billigste hotellrommet vi fant i San Francisco og bartet innover for en siste alene-kveld. Hotellrommet var akkurat som forventet, men that'll do. Det var på tide å gjøre noen flere ting på lista. Anders skulle kjøpe tequlia og besøke minst 3 spesialkaffeforretninger. Jeg skulle kjøpe koffert, da vektsituasjonen begynte å bli kritisk. 

Fant meg en kjempesøt rosa håndbagasje-koffert på Wallgreens. Fant også en fin liten japansk butikk hvor alt kostet 1,5 $. Der ble det kjøpt litt! De hadde alt fra fluffy, myke sokker til kontorting og mat. Det beste kuppet var nok den rosa beskyttelsesmappen til ipaden min. Anders fant tequila (da snakker vi ikke salt og sitron-shotte-tequila, men nippe-til-sakte-tequila). Så dro vi på kaffetur! 

Vi slappet av på hotellet en stund, og dro for å spise på en meget trendy, kortreist mat-restaurant like ved Castro. Målet var, da lommeboken var slunken, å spise for under 20 $. Da ble det blåmuggostburger på oss. + drikke, forrett og dessert da. Det gikk akkurat. Vi dro også innom en jazzcafé og hørte på litt musikk. 

Jeg var utslitt, og fant meg en hyggelig taxi hjem til hotellet. Anders ble ute en stund til. Dette var førøvrig dagen for presidentvalget, men spenningen var ikke egentlig til å ta å føle på. Vi merket det mest på at folk snakket om det, spurte deg om du hadde stemt, og hadde på TV-en i butikkene. De fleste vi snakket med var sikre på at Obama ville vinne. Som han jo gjorde.

San Francisco - 100.000 bjeffende sjøløver

Mandag:

Dagen begynte med synlige sjøløver. Dette var forøvrig den varmeste dagen på hele turen, det var nesten for mye av det gode. Nede ved vannet lå det 100.000 sjøløver og koste seg i sola. Vi tok noen (mange) bilder og tok en tur på byens akvarium for å ta flere. 

Vi dro deretter til Carmel for å se mer, og spise på en café som vi hadde fått anbefalt. Denne gangen var det god mat! Carmel var også fint, men det var lite annet enn pensjonister og nipsbutikker ellers. Vi dro ned til havet, jeg og svigerfar måtte dyppe føttene litt. Selvfølgelig kom det en stor bølge, men det var verdt det. Iskaldt vann, deilig sand. 

Vi dro tilbake til kjøpesenteret (suprise) og shoppet i noen timer til. Vi la også igjen litt penger i Anders og Karis drømmematbutikk, whole foods. Der var det mye artig ja. Ikke helt min greie men. Alt var sukkerfritt, økologisk og organisk. Gjesp. 

En kusine av Anders hadde tidligere gått på Stanford, så vi dro dit for å spise middag. Fin collegeby! Vi spiste mexicansk og dro hjemover atter. Litt mer Old Maid og Go Fish før sengetid.

San Francisco - Petting Zoo og scenisk rute

Søndag:

Vi begynte dagen med litt amazonshopping, when in Rome. Varer som ville komme på døren innen to dager! Gratis frakt. Jeg fant noen gamle venner, nemlig økologiske kjærligheter som Anders pleide å selge på sunn mat-butikken Zenzi. Jeg bestilte en pose, trodde jeg. Egentlig bestilte jeg en hel dispenser, med sikkert 200 kjærligheter! Da har vi litt, de er supergode, nesten bare fruktjuice. Mouthwatering watermelon, very cherry, googly grape og de andre. Skuffen full! I tillegg bestilte vi oss en bok hver og et par solbriller. 

Så fikk vi beskjed om at nabogutten fylte tre år, og at hagen derfor var full av dyr! Mobile petting zoo, med ponni, høner, gjess, kaniner og en geit. Moro for alle involerte! Imens vi koste med dyra og tok instagrambilder, hentet svigers en leiebil til oss. Vi skulle nemlig på roadtrip i et par dager. 

Vi ble anbefalt å kjøre langs den veldig sceniske Highway 1 mot Monterey. Vi gjorde så, og scenisk var den indeed. Vi kjørte langs havet og hvert 5 minutt ropte svigermor "stopp bilen, jeg må ta bilder", and so we did. Vi fant et fyrtårn som het Pigeon Point, med giftshop og leibare små leiligheter rundt. Veldig koselig, vi fikk til og med vite at her var det mulig å se hval til tider. Vi så ikke hval, men en sjøløve! Folk stod ytterst på klippekanter og fisket, mens de omtrent holdt seg fast. 

Videre for vi, stoppet og spiste lunsj, så videre gjennom Santa Cruz, et fint sted hvor folk i alle aldre skatet og surfet. De hadde bygget en stor boardwalk i vannkanten, med tivoli på. En rask lur senere var vi i Monterey, på et kjøpesenter (suprise). Vi shoppet noen timer, og neimen hadde de ikke Forever 21 her også! Og Macy's! Og Bath and bodyworks!

Vi fant oss et hotell ved vannet og dro for å spise på et sted resepsjonisten anbefalte. Og det fikk han helt tydelig noe for, da det var den seigeste biffen jeg noen gang har fått på restaurant. Ever. Etterpå tuslet vi innom et par Scarborough-liknende butikker fulle av souvenirer og stæsj, før vi dro tilbake til hotellet. Vi hørte en del sjøløver på vei tilbake, og på natten snek jeg og Anders og ut for å lete etter dem. Vi hørte dem veldig tydelig, men så dem ikke. Mystisk.

San Francisco - vinnipping og cornbread

Lørdag:

Vi sto opp og ruslet bort til en café ved hotellet og spiste "egg in a hole", som da er toast med egg inni. Deretter ble vi hentet av bilen og kjørt over til Treasure Island, det var nemlig én vinkel vi ikke hadde tatt bilder av byen fra. Fint der! 

Så dro vi mot Napa Vally, stedet med alle vingårdene! Først tok vi lunsj på en koselig restaurant, hvor jeg spesielt la merke til to ting:

1. Et bord med damer i 40-årene med identiske plastikk-fjes, samme klesstil og sveis. Skikkelig housewives of California. De så ikke blide ut, men det var kanskje bare botox. 

2. Cornbread er akkurat så godt som jeg forestilte meg! Det er en myk fluffy maiskake. Ikke for søt, men mild og god. Damn, that's good eating. Forsøkte meg på maisbrød når jeg kom hjem, klarte det nesten, men det ble ikke fluffy nok. Bugerne på dette stedet var visst best på hele turen, men det fikk jeg ikke med meg, da jeg bestilte sesongens grønnsaker. Masse grønnsaker. Og cornbread da.

Vi begynte med vinsmakingen etter lunsj, eller, jeg tar ikke sjansen på å nippe vin når det er 30 varmegrader og stekende sol, det er egentlig en oppskrift på hodepine. Jeg nippet på det meste, men ikke så mye som de som betalte for nippingen. Det kostet ca 20$ for 5-6 passelig klunker med vin. Det ble fire vingårder den dagen, alle var flotte å se på i solsteken. Utrolig fin natur! Snek til meg en vindrue fra en ranke, den liknet mest på et stort blåbær, og var ganske god! Noen skjønte hva bøtta på bordet var til, andre holdt på sin nordmanske overbevisning, og lot ikke en dråpe gå til spille.

På veien tilbake stoppet vi på en liten outlet i en times tid, men jeg handlet ikke så meget. Vel hjemme satt vi oss for å spille "old maid" med store M, til maten plutselig var servert. M hadde vært på "Chili's" og hentet en hel haug mat. Spennende med ordentlig take-away, American style. Det var ribs, sliders (miniburgere), maiskolber, pommes frites, tortillachips og mer spinat/artisjokk-dip, etc. etc. Supergodt og superbillig. Igjen et tilbud jeg ønsker meg i Norge, mer take-away, mer billigere!

San Francisco - fjøsnisser og vafler

Fredag:

Den store sightseeing-dagen var kommet. M skulle ta oss med på sin skreddersydde "turister fra hjemlandet"-tur.

Først dro vi til Twin Peaks, som er et utkikkspunkt. Der kunne man se hele byen ovenifra, og innse at, joda, den er ganske stor. Værgudene var med oss, for i SF er det nemlig sånn at det sjelden er dårlig vær, men ofte er det tjukk tåke som yrer og stenger utsikten. Det fins til og med et sted hvor det alltid er yr og tåke, som gjør at boligprisene blir lave akkurat der.

Anders benyttet sjansen til å hoppe gjentatte ganger fra kanten. Det hørtes ikke så bra ut. Altså, det var en kant der, men det var en bakke bak, ikke 1000 meter rett ned. Vi måtte jo ta noen fly-bilder med byen i bakgrunnen. Litt sånn obligatorisk turist-greie.

Videre gikk ferden, denne gangen til Den norske sjømannskirken! Kirken ligger i en veldig bratt bakke med utsikt over Alcatraz, med et norsk flagg vaiende i vinden, og verdens tøffeste sjømannsprest (nordlending). Vi fikk vafler og kaffi og en prat med en gammel Frognerfrue. Hun hadde vokst opp der vi bor, og selv etter å ha bodd i USA mesteparten av livet hadde hun holdt hardt på "sproget".

Så dro vi opp på et digert fjell som man kan se bak Golden Gate Bridge, og for å komme dit så måtte man kjøre OVER brua! Weeee! (tilbake til Under samme tak-introen, hvor de kjører over den i en rød cabriolet). Vi fikk tatt flere utsiktsbilder og obligatoriske "meg foran Golden Gate Bridge"-bilder. Strålende.

Vi dro videre til et lite sted som het Sausalito, for å spise på den beste italienske restauranten som M visste om. Den var god, det var et flott sted, og vi så til og med en sjøløve!

Endelig var det på tide å kjøre meg og Anders inn til byen. Vi var nemlig så heldige at vi fikk bruke mannen til M's oppsamlede poeng på en natt på et luksushotell i byen. Just the two of us.

Det var et sånt hotell som er så høyt at det nærmest svaier litt. Det var et utrolig fancy hotell ved navn "W". Vi skulle ikke bli der for å beundre rommet, så vi drakk en miniflaske champagne (som kostet 300 kroner) før vi dro ut for å spise.

Restauranten var fancy-trendy og hadde fokus på presentasjon av maten. Jeg elsker det, elsker å få små kunstverk på tallerknen, som man ikke aner hva er, men som smaker nydelig.

Servitøren var veldig nysgjerrig på Norge, og så koselig at man ville legge ham i veska og ta han med hjem. Han spurte blant annet om hvordan julenissen var i Norge. Joda, nissen er nissen, mer spennende er egentlig fjøsnissene (prøvde jeg å forklare da).

Det var en veldig fin kveld, og selv så glad jeg er i svigers var det godt å bare være oss to en stund.


Dagen etter ble vi hentet på hotellet, på tapetet sto nemlig en tur til Napa Valley.

San Francisco - Forever kjøpesentermassasje

Torsdag:

Denne dagen tok vi "Bart" ned til San Francisco - haha, nei, ikke Bart Simpson, men toget! Fra Burlinggame til San Fransisco for å gi M og bilen litt fri fra oss. Vi gikk av på stasjonen som lå under et (gigantisk) kjøpesenter, Westfield.

Der var det nok av butikker, men det aller beste var massasjeområdet! 12$ for en ti-minutters massasje. Det skulle vært obligatorisk. Food court'en der var også bra. Også hadde de en merkelig, stor gourmet-matbutikk, hvor det meste var økologisk og organisk og veldig spennende.

Egentlig var planen å dra til Alcatraz, men svigers hadde ikke helt klart å bestille billetter hjemme, så vi ble bortvist ved skranken. Derfor droppet vi det. Folk kom seg ikke ut fra Alcatraz, vi kom oss ikke inn.

Derfor syns jeg det var best å bruke opp alle pengene mine i steden. Mitt første møte med Forever 21 var vakkert, jeg husker det som om det var i går. Se for deg en butikk hvor det er stort-stort utvalg, det meste passer, det meste er fint og alt koster stort sett rundt 20$ (ca.120 kroner). Jeg prøvde, prøvde og prøvde, og Anders måtte til slutt dra meg ut derfra, med en stor handlepose.

Eplebutikken var like ved, og neimen kom jeg ikke ut igjen med en ipad som jeg kanskje ikke trengte eller hadde råd til, men er veldig glad i likevel. Den har rosa case. Rosa.

Noe som er fiffig med SF er at du kan være i en koselig turistete handlegate det ene minuttet, men om du går 200 meter til venstre så er du i slummen. Anders hadde funnet en restaurant på Foursquare som han ville prøve, så vi begynte å gå. Se for dere en pent bekledd jente med masse handleposer (hvor én er fra apple, ganske tydeligvis) som går innover en gate. En mørk gate. Det var folk som spilte kort på et klappbord på fortauet, folk som tisset på biler, folk som røyket hasj og drakk av papirposer og sa litt småcreepy ting som "I won't rob you today, but I'll rob you tomorrow". Jeg følte meg ikke så veldig høy i hatten kan du si.

Restauranten fant vi til slutt, det var bare en stor brun dør midt i slummen med bilde av en nøkkel på. Inni var den overraskende nok både koselig, og rikt befolket. Vi satt i loppemarkedaktige stoler og sofaer og koste oss med mer kobebiff. Servitøren var utrolig koselig, vi klarte ikke bestemme oss for vin, og da kom hun med tre forskjellige som vi fikk smake på. Det har aldri skjedd i Norge. Svigers fant merkelig nok også frem, på tross av mine advarsler om nabolaget.

Vi Bartet hjemover og tok en svært merkelig taxi hjem fra stasjonen, med en dame som kanskje ikke var helt nykter.

San Francisco - min første Halloween

Onsdag:

Halloween, denne merkelige, morsomme og i Norge litt småkjipe dagen! For all del, det er gøy å drikke vin utkledd som en banan, men ikke så gøy når folk syns kostymer er såpass valgfritt, også blir man plutselig den eneste bananen på et bord fullt av mennesker.

I USA derimot, der er det gøy med Halloween! Vi begynte dagen med en liten tur til et lokalt kjøpesenter (digert). Der var det Hooters (dit gikk vi ikke), Bloomingdales, Barnes & Nobles og mye mer.

Vi spiste i food court'en, som fremdeles er ikke-eksisterende i Norge (Joda, de prøver å samle spisestedene i samme etasje, men hva hjelper det når det kun er 2 bakerier og én McDonalds). I USA kan man spise hva slags mat som helst, det er aldri mindre enn 20-30 spisesteder å velge mellom, og man kan fremdeles sitte sammen, på et felles spiseområde. Alt går fort, alt er billig.

Etter lunsjen dro vi til Lille M og store M's skole i nærheten av huset. Her skulle vi sammen med alle foreldrene få se på Halloween-opptoget. For noen kostymer de barna hadde! Man ble jo bare stående og glo, det var ikke bare hekser og vampyrer, men alt man kan tenke seg. Du hadde ghostbusters, elefanter, feer, pippi langstrømper, flyvertinne fra Singapore airlines, The blue man group. Kreativt! Vi vinket og tok bilder av "våre" unger, de var så stolte som haner der de gikk.

Etterpå var det nærmest som 17. mai, med konkurranser og leker (bl.a "donut-spisekonkurranse", only in America). Vi fikk også gå inn i klasserommene og se. Det var stas å få være med på.

Om kvelden dro vi til et gigantisk hus i nærheten, hvor vi fikk vite at det bodde en gammel dame som én gang i året åpnet porten til huset og leide inn folk til å kle seg ut og gi ut godteri til barna. Eiendommen var diger, med skummelheter overalt (hoder i trærne, gravsteiner og menneske-dukker som skremte meg litt på ordentlig). Noen stod også på balkongen i andre etasje og sendte en skummel demon nedover med line. Døren inn til yttergangen var åpen og der inne stod det en innleid fyr med apekostyme som brølte og bar seg. Moro for unga.

Etterpå var det på tide med vår første Trick or Treat! Det er ikke som på film (lenger?), men barna samles altså på skolen sammen med foreldrene sine, også går alle sammen i en fast gate. Barna løper opp til døra og foreldrene står og venter. Det var 7-10 stykker som løp opp til samme dør samtidig og fikk godis. Det var mye fin pynt, for når man er den utvalgte "Halloweengata" så må man ta den litt (mye) ut.

Etter all Halloween-moroa ville vertskapet ta oss med ut på middag. Vi dro til en japansk restaurant og spiste kobekjøtt som vi selv stekte ved bordet. Vi dyppet kjøtt og grønnsaker i kokende vann som vi kunne smaksette med f.eks chili. En litt fiffig måte å spise på. Kobekjøtt er superdigg, så det passet jeg på å spise mer av i US of A.

San Francisco - Homsebomsedag

Tirsdag:

Endelig skulle vi inn til San Francisco by! M kjørte oss inn og slapp oss av på Fisherman's Wharf, som er et fint kaiområde med restauranter, caféer og suvernirbutikker. Det er også et av stoppestedene på de fleste hop-on-hop-off-bussene i byen.

Vi tok en lett lunsj på brygga og fant oss en rød buss. Dette er greit å hoppe av og på i en såpass diger by, man innbiller seg i alle fall at man får litt mer oversikt. Vi oppdaget fort at sjåføren, Willie, var relativt spesiell. Han snakket i hundre kilometer i timen, lo høyt og lenge av seg selv og fortalte masse rare historier. Underholdende fyr. Jeg fant ut etterpå at Willie er relativt kjent. Blant annet stoppet han midt i gata, sa "se til høyre nå, vent...veeent", det vi så på var en mann som satt på fortauet bak en busk. Hver gang noen gikk forbi så hoppet han frem fra busken og skremte livskiten av dem. Han var "The bushman", og dette var jobben hans. (Noen dager senere skremte han også vettet av svigers).

Vi hoppet av på Haight Ashbury som jeg hadde lyst til å se. Det var jo her The Summer Of Love foregikk i 1967. Joda, her var det nok mange kreative sjeler en gang i tiden, sikkert også nåtiden. Det var veggmalerier og grafitti over alt, små caféer, legal high-butikker, butikker med nips, kunst og røkelse og marijuanarøyk så tjukk som smør i hele bydelen.

Man kunne også se mange av de smale, fargerike tett-i-tetthusene som man forbinder med SF (tenk introen til Under samme tak). Det var pent der, kanskje ikke i hovedgata, mer rundt. Det jeg ikke likte var de agressive tiggerne, "kom igjen, gi meg noe penger da. Herregud liksom". De ærlige tiggerne var også noe, "I need weed" og "I need some new pants, mine are filthy". Bomse-bydel, rett og slett.

Fra bomsebydel til homsebydel, etter et besøk på en koselig restaurant/bar/café med verdens beste blåmuggostdip, dro vi til The Castro. Regnbueflagg opp og ned gatene! Et utrolig fint sted med kjempekoselige folk. Likte meg der! Det var både søte små veskehunder i hopetall, + frisørsalonger og "daycare" for disse. De hadde også en (menneske) neglsalong ved navnet "Hand Job" (fniz).

Vi tok et glass vin på "Harvey Milk" og reiste til en annen side av byen. I taxien møtte vi en mann som viste oss bilder av sine glansdager som rockestjerne på 60-tallet, og anbefalte oss et par band i samme slengen.

Sidenote: Det er en annen ting, herregudsfred så koselige taxisjåførene i San Francisco var! Man kunne snakke med dem om ditt og datt, og når jeg reiste alene var det "sweetheart" all the way!

Så dro vi for å møte svigers og ta litt middag. Vi var slitne og sultne, og endte til slutt opp på brygga på den svære restauranten "Scommas", som da er en sjømatkjede. Vi hadde blitt ettertrykkelig advart mot sjømat i USA (vi er jo fra Norge må vite), så derfor bestilte vi oss hamburgere. På fiskerestaurant. Det var overraskende godt! Min første buger i USA! (men ikke den siste).

Vi ble hentet av Soccer Mom-bilen og kjørt trygt hjem til The Suburbs. Dagen etter var det faktisk Halloween!

San Francisco - gobstoppers og outlethimmelen

Mandag:

Mandag våknet jeg i englevingesengen, ganske uthvilt, fortsatt litt komatøs. Etter en norsk frokost og en rask rådslagning om hva dagen burde bringe hoppet vi i soccer mom-bilen (7 seter) og dro mot byen Gilroy. Kusinen til Anders - M, hun er nemlig hjemmeværende husfrue, og hadde tid og lyst til å være privatsjåfør for oss flere av dagene. I Gilroy fins det nemlig en gigantisk outlet, med masse merkeklær og flotte priser.
Vi brukte vel en 7-8 timer på dette senteret.

Det var dessuten strålende sol og godt over 20 grader ute.

Når vi først kom til Gilroy ble jeg litt sjenert, alle selgerne var så "på". Bare man kikket inn døra, løp de mot deg og spurte hvordan det gikk og at de dessuten hadde tilbud på ditten og datten i dag. En service jeg begynte å like etter hvert som ferien gikk. Skal man prøve noe, selv om det bare er på "The H and M store", så tar de klærne, henger dem opp for deg, spør om de skal hente andre størrelser etc etc. Forskjellen er enorm fra Hennes & Mauritz i Norge, hvor de virkelig har et minimum av service. Dessuten var alle så nysgjerrig på Norge. Man følte seg liksom så betydningsfull. Folk er mye flinkere til å si hei, takk, ha det, ha en fin dag og unnskyld meg.

Sidenote: I tiden etter hjemkomsten var det like skuffende her som etter en England-tur. Man får stadig døra i fjeset, folk i butikk tillater seg å være uinteresserte og sure, andre presser seg inn på trikken før du kommer deg av. Hjertesukk.

Jeg shoppet og shoppet, kjøpte nike-sko (Jeg har masse nike-sko, men bare ett par fra Norge), nike-sokker, nike-treningstopper, Converse t-skjorte og sokker, store duftlys, små duftlys, kreatin, tranebærpiller nok til to års bruk (buy one, get one free), en fin ildfast form, en fiiiiiin veske fra Aldo (den koster 600 kroner her i Norge, jeg ga 140, det må man jo bare elske). +++

Mid-shopping-lunsjen tok vi på Applebees. Min første kjederestaurant i USA. Mest kjente er de for sin artisjokk -og spinatdipp som de har en superhemmelig oppskrift på. Den var veldig god, og senere i oppholdet smakte vi mange etterlikninger, ingen like gode.

Vi reiste utslitte hjem fra outlet-tur, det var godt med stor bil og stort bagasjerom.

Etter middag reiste vi ned til en giga-matbutikk, min første giga-matbutikk i USA. Tenk å ha slikt et utvalg, da skal det godt gjøres å bli så matlei som man blir i Norge til tider. Jeg kjøpte vel i ærlighetens navn mest godteri da. Gobstoppers, junior mints, red wines og de fantastiske hershey's cookies and cream (som jeg angrer på at jeg ikke kjøpte flere av, de er så syyyykt gode. Hvit sjokolade med kjeksbiter inni. De har dem i Norge, men bare små mini-plater som koster for mye).

Det var en dag i shoppingens tegn, men vi var veldig nysgjerrige på selve San Francisco. Dagen etter fikk vi endelig sett oss rundt der!

San Francisco - reiseblogg

Jeg har lenge tenkt at det er lurt å skrive ned en dagbok fra turen, lest we (me) forget. Dette burde jeg selvsagt ha gjort med en gang jeg kom hjem.

Problemet var bare at uka etter jeg kom hjem levde jeg i min egen verden, helt døgnvill, helt asosial og helt slapp. Det var først i natt jeg sov i 7 timer uten å våkne minst én gang. Halleluja, det var deilig.

Derfor vil jeg nå gjenskape turen ved hjelp av notatene jeg skrev underveis, på min splitter nye ipad som jeg ikke hadde råd til! Vi begynner med søndag - den store avreisedagen:

Søndag var det adjø-tid for moder Norge. Tidlig-tidlig sto vi opp og kjørte til Gardermoen. Kofferten min var som planlagt ikke mer enn halvfull. Jeg hadde aldri flydd lenger enn kanskje 5 timer i strekk før dette. Den første økten, til London var sånn jeg er vant til. Little nap - little food - hello destination.

Det var på tide å boarde gigaflyet. Vi ble satt i midtgangen, heldigvis tenkte jeg, da det er ulogisk at et SÅ STORT fly kan lette, da slapp jeg i hvertfall å bli minnet på at det var et fly vi satt i.

Vi satt ved siden av Mr. stinky og hans far, Mr. kikhoste. I elleve timer. Elleve. Timer. Kikhoste er et artig fenomen, hvor det kan høres ut som om en lunge er på vei opp halsen hvert 3 minutt. Mr. Stinky luktet sykdom, eventuelt en meget uvasket, sur rompe. Jeg gjentar. Elleve timer.

Heldigvis for meg hadde vi personlig TV med et utvalg av filmer, TV-serier og musikk. Jeg så og så, på alt som sees på kan. Innimellom fikk vi drikke og hvetefluff/mat. Alt smakte ingenting, alt var loff. Etter 7 timer hadde jeg (tilpasningsdyktig som jeg er) vendt meg til at "dette er mitt nye liv". En slags komatøs tilstand nesten.

Etter 11 timer var vi fremme i USA, og der var det søren meg sommer, blå himmel og sol, klokka var ettermiddag. Jeg har aldri vært så forvirret før. Ikke hadde jeg sovet på flyet heller på grunn av "host, host, BLÆHKRÆVÆÆÆhosthost".

Vi ble tatt imot av fire glade mennesker med norske flagg, kusinen til Anders - M, hennes mann, M, barna deres, lille M og store M. De kjørte oss hjem til et kjempeamerikansk hus, med swimming pool og 5 bad. Akkurat sånn jeg så for meg at et hus i USA skulle være. Anders og jeg fikk egen etasje. Woop.
Sengen må nevnes for å huskes, den var som en sky! En høy og stor seng med madrass fylt med englevinger og stjernestøv. Mmmmmm, å synke ned i din favn, kjære seng.

Huset lå et sted som heter Hillsborough, som er omtrent 20-25 minutter utenfor San Francisco by. Nabolaget var veldig fancy, du skulle ikke gå langt opp gata for å beskue diverse palass. Alt var dessuten dekorert med Halloween-pynt, veldig stilig, veldig som på film.

Jeg prøvde å være hyggelig og vise meg som en god gjest fra første stund. Dette mislyktes jeg fullstendig med da jeg trodde det hele var en av filmene på flyet, eventuelt en drøm. Inntrykket ble forhåpentligvis rettet opp de følgende dagene.

Spamalittle - Spamalot

Etter en alt for kort helg er bakdelen min atter plassert i den ergonomisk utformede kontorstolen på jobb.

Lørdagen var fin på flere måter, jeg fikk blant annet jakka mi i posten. En 90% dunjakke fra Kari Traa i størrelsen XL! Jeg ser ut som en avskylig, sort snømann, men det er så behagelig. Tildligere har jeg uttrykt ønske om å pakke dyna rundt meg på tur ut av huset vinterstid, og dette er virkelig det nærmeste jeg kommer.
Så: Vatt < Gåsedun.

Den neste koselige tingen var Spamalot på folketheatret, denne morsomme, sære, tilfeldige, flotte, meta-musikalen! Hvor en av sangene handlet om hvordan alle musikaler må ha en lang sang, som denne - og at de ønsket at den snart var ferdig, blant annet fordi sangerinnen måtte på do. Moro. Likte også veldig godt trønder-ridderne i skogen som sa "niii". Dette gir lite mening, men var så gøy. Å, alle hadde så fine roller, det skjedde noe hele tiden på supersynkront vis. Jeg vil gjerne se den på engelsk også!

Billettene er dyre, men det er verdt det om du er glad i Monthy Python. John Cleese var på plass (på en måte) i rollen som Gud :D Og trenger jeg å nevne Atle Antonsen? Ok, Atle Antonsen!

Har man ikke penger så kan man lese om stykket her: http://en.wikipedia.org/wiki/Spamalot

 

Matglede på en potensiell balkong

Jeg har avblåst hele kollektivjakten. Etter uendelige avslag og endeløse visninger begynner jeg å tro at det ikke er meant to be. Derfor flytter jeg og A inn sammen, i en leid leilighet. Så nå begynner atter leilighetsjakten!

Det kan jo være greit å bo i samme leilighet som vekkerklokka di (den ene dagen jeg ikke er der forsover han seg til jobb så). + at jeg i praksis har bodd i leiligheten hans fast siden juni. Hadde vært ordentlig nice å slippe og bo i en ikeapose i gangen.

Noen krav har man jo alltids når man leilighetsjakter, det eneste jeg ønsker meg er et kjøkken med god benkeplass og mange skap, et soverom med plass til klesskap, og at det ikke blir for dyrt. Og vaskemaskin i leilgheten. Er så klin lei av vaskekjelleren.

Når det gjelder beliggenhet kan jeg være fleksibel faktisk. Kanskje Tøyen - kanskje St. Hanshaugen eller Bjølsen. Helst Frogner. Helst. Og balkong hadde vært supert.

Men det jeg egentlig ville skribulere ned i dag var om Mathallen i Oslo, som hadde snikåpning i forrige uke! For et sted! Var der første gang på torsdag og en gang til på søndag. Det er så mye å se på der, det er så mye å kjøpe, spise og smake på. På søndag spiste vi lunsj på Ma poule ("min kylling"). The Famous Duck Sandwich faktisk. Herrene i alpeluer måkte andekjøtt fra en stor stekeplate inn i baguetter med ruccola og en gul dressing. I en forrykende fart no less. Det var godt for fyllesyk Anders og andeglad Ida det.

Også likte jeg alle ostebutikkene (det er mange) og den lille grønnsaksbutikken, som også hadde 100 typer forskjellig olje, masse krydder, fine grønnsaker og urter.

På kjøkkenutstyrsbutikken "Sous Vide" sto en frelst mann og snakket varmt om matlaging ved samme navn. Det er noe vi har vært nysgjerrig på lenge, så kanskje vi ser ham igjen (eller kanskje vi kjøper det til halv pris i US of A).
Sous vide er forøvrig en måte å lage mat på som innebærer vakuum, vann, mange timer og lave temperaturer. Kjøttet blir ekstremt saftig!

Kaffepusherne på Solberg & Hansen (som egentlig bare er leverandører til andre, men som nå har kafe også), var veldig flinke, og hadde flott kaffeutstyr. Anders ble som en kaffenerd i en kaffenerdbutikk.

Begge gangene vi har vært der, har jeg møtt gitteret på butikken "Hello Good Pie" og et skilt som opplyser om at de er utsolgt. Jeg oppgir ikke mitt kall om å spise pai, og prøver igjen til suksess er oppnådd.

Dessuten vil jeg spise bastisk tapas på Pinxtos, sjømat, mer and og etter hvert besøke Jan Vardøens kjellerrestaurant (jeg hører rykter om en 25 meter lang bar)

Anbefaler alle som har et snev av matglede i kropp og sjel å ta en tur innom. Selv får jeg mer for hver dag :)

Peace from The Temp (som ikke tok bilder fra mathallen, men som tok et bilde fra vinduet i resepsjonen i stedet)

Intet nytt fra vestkanten

Høsten er over meg for fullt, og det betyr tekopp, kosepledd, strikketøy og tente lys. Omg, jeg er 80 år gammel.

Som de andre pensjonistene, trives jeg herved med søndag-morgen-trening på SATS. Meldte meg inn på onsdag, da jeg skjønte at Manpower hadde bedriftsavtale med dem, og at det ikke ble fullt så dyrt som fryktet! Sjølyst-senteret er stort, nyoppusset og fresht. Nationaltheatret-senteret er lite, koselig og perfekt for gruppetime, og om man trener på dagtid er det nesten tomt der!

Jeg merker at jeg ikke har så veldig mye å si, sånn egentlig. A kommer hjem fra oktoberfest-guttetur om noen timer, mamma og bestemor var hos meg på middag på fredag....hmmm, jo, nå er det bare en måned til San Fran-turen også. Herregud-herregud-herregud.

Også lagde jeg is på fredag, min patenterte høst-is, med karameliserte (norske) epler, kanel, vanilje og crumble. Very good indeed. Og det var vel alt.

http://www.wpclipart.com/cartoon/people/women_cartoons/old_lady_cartoon.png.html

Seksuelt samkvem med kultur

Det er nydelig høstvær for tiden, blå himmel, sol og et skarpt drag i luften. Liker det. Etter en liten bloggpause, får vi oppdatere litt her inne, Lest We Forget.

På onsdag skjedde en meget fantastisk ting, jeg så Jack White in consert for første gang. Det var ikke som om det skjedde plutselig, vi kjøpte billetter allerede i sommer, men guri meg.

Plutselig var datoen her, og enda plutseligere kom den velkledde Mr. White ut på scenen, i dress, med tilbakestrøket hår og dundret løs på Dead Leaves And The Dirty Ground - og Ida begynte å gråte. Jeg ble så rørt. Jeg blir egentlig rørt av det meste som foregår på en scene. Har hørt på sangene til Mr. White siden jeg var 15-16 år, og har sikkert 50 favoritter blant dem. Han spilte mange av dem, til mer gråt. Hotel Yorba, Wasting my time, og I can tell that we are gonna be friends. Mange av de nye også, så klart, men det er tross alt de eldre tingene jeg elsker-elsker.

En annen kulturopplevelse jeg hadde nylig, var en battle på Nationaltheatret. En battle er akkurat det jeg tror, hip-hoppere som får ett minutt hver på å fornærme hverandre, frem og tilbake.
Anders har i den siste tiden stadig vekk satt på slike battles på computeren, og det er omtrent det flaueste jeg vet om. Så da Nationaltheatret hadde invitert til battle i anledning Ibsen-dagene, måtte jeg jo bli med. Og det var festlig. Ikke på nær så flaut som på computer, kanskje fordi publikum var så with-it. Jeg tok meg selv i å "wooooo"-e flere ganger. Dette var altså et unntak fra kultur-gråtingen min.

I dag har det også blitt bestilt billetter til Spamalot, Atle Antonsens egen versjon av Monthy Python-musikalen. Trenger vel ikke si hvor mye jeg gleder meg til det. Eller hvor rørt jeg kommer til å bli.

Så alt i alt blir dette en meget kulturell høst, wooop.

Også reiser jeg til San Francisco i oktober :-D Men det sparer vi til en annen gang, klarer ikke å ta innover meg at jeg skal til hele verdens land for første gang (dåååån).

Natta.

Battle-illustrasjon:

Resepsjonistens meny

I dag hadde jeg min første dag i resepsjonen på stedet jeg skal bli i to uker fremover. Stedet er veldig fint, alt er pent og moderne. Og alt er gratis! Maten spesielt. Et av mine ansvarsområder er stadig påfyll av brus og bris-kjøleskapet, hvor jeg bare kan forsyne meg (Pepsi Max FTW). Frukt får vi levert hver uke, og frokost kommer og serverer seg selv hver morgen!
Til lunsj kan jeg fråtse i Brämhult-juicer (de man aldri tar seg råd til, supergode juicer med bringebær, jordbær og slikt), salatdisken, masse smoothies, baguetter, frukt og bakevarer. Jeg klarte ikke å være beskjeden, så tok litt av alt og ble stappmett.

Det trengs kanskje som motivasjon for å stå opp og være på jobb klokken 8.00, her er det studenten i meg som snakker, den samme studenten som et semester var outraged over å ha en forelesning SÅ tidlig.

Det er spesielt å være en av de trøtte, zombie-liknende, dokumentmappebærende menneskene på trikken. Bra det er sommer enda, de er hakket skumlere i den mørke vintertiden.

Lesson nr. 1 learned: Jeg KAN ha en jobb som krever en normal døgnrytme (så lenge maten er god), men jeg er bare nødt til å ha en jobb hvor det er mye å gjøre, kanskje litt (mye) mer utfordrende. Ellers sovner jeg. Rett og slett. Jeg hadde ingenting å gjøre i en halvtime i dag, min opplærer satt på et annet rom i en telefon, jeg trodde jeg skulle dunke hodet i disken. Beklager, men firmaets ansikt utad ligger for øyeblikket nedad.

Jeg gleder meg veldig til å få lønn i alle fall. Andefett er bestilt fra Brodern i England (til svigerinnes store undring). Jeg skal nemlig prøve meg på andeconfit som hurra-for-lønning-middag. Og da trengs en del fett. Andefett er dyrt i Norge (why?)

Klokka er snart ni, så nå er det visst leggetid. Neida. Joda.

Simply England

Tilbake atter! Fikk dessverre med meg en bihulebetennelse hjem, i tillegg til kvota. De siste par dagene har jeg ligget på sofaen for å bli frisk, skal jobbe hver dag til september fra og med i morgen. Egentlig i går og i dag også, men nei.

Jeg var innom United Bakeries på vei hjem fra feilslått jobb i går, og i det jeg fikk døra omtrent slengt i trynet, slo det meg at I don't think I'm in England anymore. Der er alle så forbanna koselige, folk snakker til deg i heisen og kaller deg love, sweetheart og darling over en lav sko. Folk virker ikke redde for hverandre der borte. Syns i grunn det er hyggeligere.

England var flott, og Scarborough hadde meget fint å se på. Også tok vi en dagstur til Whitby, en gamleby-aktig by med en eldgammel kirke og koselige små gater. Var godt å se barna igjen, og ikke minst bror. Lillebabyen er så nydelig som en baby får blitt. Ellers var det turer til "The amusement", dvs. litt karuseller og masse spilleautomater nede ved vannet. Det var lettere å unngå den typiske pub-maten enn i Blackpool, fikk faktisk i meg både kalkun, parmaskinke og mozzarella, selv om det også ble fish&chips innimellom. Reiste hjem på fredag, 9 timer, all by my lonesomes. Har egentlig blitt litt glad i England. Har vært i Manchester, Liverpool, London, Hull, Whitby, Scarborough og Blackpool nå.

Bildebonanza:

Utsikten fra rommet mitt (nettingen er for at måkene ikke skal fly inn):

Hotellet mitt, simply lovely:

Ryktet stemte:

En ruin hvor norske vikinger visstnok holdt til føritia:

Jeg klarte å gå meg bort en av dagene, brodern måtte finne meg:

Whitby, på vei ned fra kirken, veldig koselig by:



En haug med benker utenfor hotellet, de fleste benkene i Scarborough er minne-benker, skjenket av noens etterlatte, med blomster og greier på:

From Praha to Scarborough

Tilbake i Norge enn så lenge!

Hadde en flott tur til Praha, for en shoppe - og spiseby.

Hotellet var som ventet veldig "ungt", med svarte vegger, mye kunst og et eget skype-rom som forøvrig liknet på et sånt confession-rom fra diverse realityprogrammer.

De hadde eget vaskerom, en suppecafé og et utested med en 360 graders roterende bar. I tillegg til et hasjrøykerom ("vannpiperøykerom") med saccosekker, TV og psykedeliske sofaer. Også var det litt stilig å gå ned trappene, for de hadde prosjektorer i hver etasje som viste diverse konserter og Mr. Bean på veggen. Veldig spesielt. Litt kaldt hotellrom, litt fabrikkete, men det var visst med vilje. Sengen var som betong.

Jeg har vært i moderlandet i snart en uke, men på søndag drar jeg videre. Jeg bråbestemte meg nemlig for å bli med til England på familieferie. Og siden butikken er stengt for oppussing den uka, passer det greit. Eneste (for/)bakdelen er at hotellet til mor, far, broderen og hans frue + fire barn var fullbooket, så jeg fant meg liksågodt et slags slott å bo på.

Jeg gooooooglet til meg litt info om nettopp dette Victorianske stedet. Brontë-søstrene var visst hyppige gjester der i sin tid, en av dem døde faktisk på hotellet (håper ikke hun spøker der). I tillegg har The Beatles vært innom. OG ikke minst sies det at trappen der var inspirasjonen til trappen på Titanic, den der Jack og Rose blant annet møtes etter at Rose dør. Hmm. Kanskje:

Endelig får jeg møtt broderns nye lille datter, og jeg har ikke sagt at jeg blir med, tenkte det var moro for unga om jeg bare dukket opp litt casually i Yorkshire, "næmmen, jøss er dere her også".

Jeg blogges.

Smakebit fra Praha:

Atter hjemløs

Denne dagen startet med et smerteskrik som fikk vinduene til å dirre! Eller, så ille var det ikke. Men vondt var det. I ryggen altså. Jeg kom meg ikke ut av senga, aner ikke hva som har skjedd i ryggen min. Er det maleøkten på mandag som straffer seg?

Apropos maleøkten, jeg brukte 4 timer på mandag på å skape om suppete blå til engfiol før jeg fant ut at jeg ikke ville bo der likevel. Anders kom nemlig opp for å inspisere malerjobben, og han bekreftet min allerede dårlige magefølelse. "Her var det lurvete" var det første han sa.

Hadde jeg hatt et av de store rommene hadde det vært annerledes, for stor sliten stue + lite slitent kjøkken + bad med dør som nesten ikke kan lukkes engang + 6 kvadrat å leve på = klaustrofobiske tendenser.

Synd jeg hadde begynt å male før jeg bestemte meg, malte ferdig på onsdag for å være snill. De hadde heldigvis funnet en ny leietaker allerede da. Jeg leter videre.

Ryggen da. Jeg fikk meg time hos kiropraktor her på CC. For jeg er på jobb ja, selv om jeg ikke kan løfte armene, bøye meg, puste dypt eller snu på hodet. Det er nemlig ferietid i personalverden, og jeg har ansvar for butikken mens sjefen er i syden. Veldig aktiv er jeg ikke i dag, står mest og lengter mot klokka tre. Har til og med innvilget meg litt spotify på datakassa, men da jeg ikke betaler 100 kroner i måneden må jeg stadig avverge Libressereklamer innimellom godlåtene. Iiiih, awkward moments waiting to happen.

Jeg er hjemløs igjen, men det føles nogenlunde ok, og jeg sparer noen kroner i juli. Anders har tatt godt imot meg, og jeg passer på å rydde en del og lage mye mat, sånn at mitt noe hyppige nærvær oppleves positivt. Det må til på 30 kvadrat syns jeg.

Endelig på flyttefot

Etter en og en halv dag som hjemløs, fikk jeg tilbud om et rom i et kollektiv! Takk og lov, hadde ikke orket å bo så lenge i den kofferten.


Rommet jeg har fått er på Frogner plass i et 5-mannskollektiv, med to andre gutter og to andre jenter. Leiligheten er veldig fin, med stor stue og rosett i taket (som forøvrig er sikkert tre meter høyt).
Selve rommet er bittelite og ikke helt firkantet, det er litt kjipt siden de andre rommene er på sikkert 20 kvadrat hver!


Menmen, jeg skal opp dit og male veggene i dag, i fargen "engfiol", som er lys gråblå. Det tror jeg blir fint. Er stort sett positiv til leiligheten, noe som er greit er at tre av de andre flytter inn i løpet av sommeren. Vi er alle nye, så nær som én! Litt kjipt at bare pikerommet var ledig. Regner med at det er pikerommet, fordi det er en fin gammel Frognerleilighet, som sikkert hadde 3 stuer opprinnelig, som er gjort om til soverom. I tillegg er rommet like ved kjøkkenet, og det er jo logisk.


En annen herlig nyhet er at jeg skal til Praha om to uker :-D Jeg skal faktisk på ferie, og det hadde jeg ikke regnet med! Har aldri vært i Tsjekkia før, men hører bra ting om både spa, shopping og restaurantene der (It's all I need). Skal utelukkende spise and hele tiden, det er det beste som fins, men i Norge koster det skjorta. Anders drar i forveien, fordi han alltid har hatt lyst til å dra alene til utlandet. Men så kommer jeg, og da skal jeg bare kose meg.


Hotellet vi har valgt heter Fusion, og rommene er dekorert av unge Tsjekkiske kunstnere. Hvert rom har en egen iPad + en xbox. Tenker meg det er en instagrammers våte drøm rett og slett.


Også fikk jeg B på bacheloroppgaven da. Veldig fornøyd med det, selv om en A hadde vært gøy også.


På med maleklærne! Engfiol venter!

Moonrise kjedelig

I dag sitter jeg atter i Fredrikstad. Visningen hos de tre guttene gikk greit, men var et kort møte, de hadde mange visninger, og hadde jeg vært tre gutter som skulle valgt én jente å bo med, så hadde jeg valgt den heiteste. Så vi får se. Får svar i morgen.
Er en annen leilighet jeg sikler litt på, også på Frogner, den er virkelig fin + en del billigere. Har sendt en mail, håper de svarer.

I morgen blir det seriøs-pakking på hybelen, alt skal ut. Skal spørre Karianne om hun kan hjelpe meg å få ut pulten. Vi trenger heldigvis ikke søppeltaxi på Kringsjå, vi kan bare sette ting ned i boden så er det borte i løpet av en time, ikke tull engang.

Men dette er kjedelig, det merker til og med jeg. Supplerer med litt bilder:

Det første er fra en kveldstur i Oslo, det andre er en meget god mojito fra Fredrikstad. Hjalp det litt? Kanskje.

Jeg vil se Moonrise Kingdom nå - God søndag!

Døv fuglekarma

Dagen i dag begynte med en syk, stressa Ida som kavet seg til jobb. Bussen kom ikke som den skulle, jeg hoppet på en trikk. Ned bakken til CC vest, og inn i butikken. Da jeg kom så langt innså jeg at klokka var 9. Ikke 10. Senteret åpner 10. Ikke 9. Også akkurat den dagen jeg hadde trengt en ekstra time på øyet.

Jeg la merke til at folk var svært døve i dag, men etter å ha gjespet sa ørene popp og jeg skjønte hvor lavt jeg egentlig hadde snakket hele dagen.

Deretter var jeg på visning, i en litt sliten leilighet hos tre veldig hyggelige folk. De trakk lodd og jeg fikk den ikke, men håpet er ikke slukket, for i morgen skal jeg på - hold deg fast- visning...! Hos - hold deg fast - TRE GUTTER! Jeg håper ikke de er pappagutter som bydelen tilsier, men heller tre hyggelige og ryddige gutter, kanskje utenbys-fra. Mamma er sikker på at de ønsker seg en hushjelp, men jeg gir dem tvilen til gode. De er i alle fall 25 år alle tre, og jeg trenger kanskje noen flere guttevenner, jentejente som jeg er (har vel egentlig bare én guttevenn bortsett fra Anders)

...Hvis jeg ikke får det rommet heller så begynner jeg å ta det personlig. Kanskje. Hvem vil vel ikke bo med meg liksom. Gawd.

Jeg spiste deretter pizza med gullegullemenneskene Anne og Karl, koselig som alltid :) Hvorfor er det alltid dagene man er syk som har mest innhold?

Da skal jeg ikke si noe særlig mer, bortsett fra at denne fuglen:

...Den ser hyggelig ut, ikke sant? Nei det er den ikke. Den angrep meg flere ganger i dag, prøvde å ta frokosten min. Da snakker vi all-up-in-my-face-flakse-flakse. Til slutt måtte jeg gjemme meg for den. Snobbete vestkant-fugl, oppfødd på boller og croissanter.

Også denne fuglen da:

...Den prøvde å ta meg fordi jeg lo av barna dens (se på de rare barna da...). Til slutt måtte jeg hoppe inn i bilen, den var all-up-in-my-hair. Dårlig fuglekarma.

Sykebloggen

I morgen skal jeg på enda en visning, denne er også på Majorstuen. Veldig lite soverom, men veldig stor leilighet. Vi får se. Begynner å bli mildt stressa av å ikke ha noe sted å bo. Driver og småpakker litt her og der, det er virkelig ikke noe jeg liker å gjøre. Spesielt siden jeg er småsyk i tillegg. Bajs.

En annen ting som skjer i morgen er middag med Anne og Karly. Det er en stund siden nå, så det blir kjempekoselig! Håper bare ikke jeg besvimer i pizzaen eller noe. Virkelig ikke toppform på meg i dag gitt.

Kariannes motevisning var veldig stilig, mange fine plagg - jeg tok godt over 100 bilder, men selvfølgelig begynte batteriet å svikte rett før Kariannes kolleksjon. Fikk tatt noen bilder da, men heldigvis kjente Karianne en på første rad som hadde speilreflekskamera. Modeller i bevegelse + lys i bevegelse = Idas kamera holder ikke mål uansett.

CC-dagene var også ganske gøy, fikk solgt litt, selv om det var mye tilbudsvarer i omløp. Vi konkurrerer nemlig fra uke til uke om å ha best gjennomsnittssalg, og mitt var ganske høyt før helgen kom. Heldigvis jobbet de andre jentene også, så deres gjennomsnitt gikk også rakt til helvete.

Jeg kjøpte meg manualer før helgen, endelig! Når jeg jobber såpass mye som nå så er det lettere å legge inn styrketreningen litt her og der som det passer. Det jeg ikke hadde regnet med var at 18 kg egentlig er ganske tungt å bære med seg rundt. Enda 18 kilo i flyttelasset, aaaargh. Men men, hadde hatt lyst på det lenge, fant det endelig billig på XXL nedi sentrum.

Da orket jeg egentlig ikke å si noe særlig mer, tror jeg kollapser i sengen nå, før den forsvinner med flyttelasset.

Kandidat-kanapée

I fem år nå har vi fått bruke svigers' hus som vårt private feriehjem. Det er et flott sted med alle fasiliteter, inkludert sjøutsikt, fulle frysere og to lånebare biler. Områdets dyreliv må også nevnes:

Ikke minst denne lille krabaten:

Anders skulle ut med søpla nedi veien, så ser han denne lille musebabyen. Den ser jo død ut, men det var den ikke. Tror den ble tatt av en fugl, som mistet den igjen. Den kviknet til etter hvert, men fortsatte å besvime litt innimellom. Til slutt måtte vi tilbake til Oslo, så vi la musa under et tre (forhåpentligvis i nærheten av musefamiliens bosted). Håper det gikk bra med den. 

I går var det Bachelormarkering på UiO. Med korsang (får gåsehud av korsang, helt Harry Potter-feeling med en gang). I tillegg var det kanapéer, jazzmusikk og taler. Var mye familie der, ikke min da, men generelle familier-med-kameraer. Min representant og fotograf på rad 11 var Karianne:

I dag skal jeg gjengjelde fotograf-tjenesten, Karianne har fremvisning av sluttkolleksjon på Spikerboks i Nydalen, sammen med klassen sin i søm og design. Jeg stiller med nyladet kamera og klappetrente hender.

Kanapéer:

Mmm...

Stort mye mer har jeg ikke å si, bortsett fra at det er CC-dagene på fredag-lørdag, det blir gøy.

Skremmende øyenbryn

I morgen skal jeg og Karianne på visning i en leilighet! Et 5-mannskollektiv i Kirkeveien, som er overraskende billig og sentralt. Jeg krysser fingrene, for å slippe å bli hjemløs i en måned. Det er selvsagt mange som skal på visning, men vi får sjarmere beboerne. Ellers får vi finne på noe annet.

I tiden etter UiO, den siste uka altså, har jeg jobbet litt (Manpower har ikke ringt enda) og sett MYE på film. Jeg har sett gamle klassikere fra 90-tallet (The Bodyguard, What's love got to do with it), kjære "romantiske komedier" (Easy A, Valentine's day, He's just not that into you, The ugly thruth, Crazy stupid love).

Men en film som jeg så for noen dager siden var Joachim Triers "Oslo 31. August", som jeg hadde spart. På Danvik så jeg "Reprise", og fikk i tillegg møtt herr Trier i etterkant. Elsker måten han forteller på! Mye av grunnen til mine høye forhåpninger til Oslo 31. august var vel at jeg hadde hørt om den som en hyllest til Oslo. En hyllest til Oslo you say? Woop-woop!

I loved it! Herregud, for et språk. Filmen åpner med gamle bilder/klipp fra hovedstaden, mens folk snakker om  sine Oslo-opplevelser. Vi møter Anders Danielsen Lie i hovedrollen, og han gjør seg så godt på film han. Det er mye snakking, mye gåing og herlige voice-overs. Spesielt likte jeg scenen hvor han snakker om foreldrene sine og scenen hvor han sitter på Åpent Bakeri i Parkveien og lytter til andres samtaler.

Hvis jeg oversetter Hauntingly beautiful på Google translate, så står det skremmende vakker. Jeg ble ikke skremt av filmen akkurat, men det er en sånn film som man husker i ettertid. Mest stemningen kanskje.

In other news, på lørdag skal jeg på øyenbrynskurs. Ja, øyenbrynskurs. Med Fred Hamelten vel, norges ikke-norske guru av øyenbryn. Han har en venteliste så lang som et vondt tiår, kjendisene sverger til ham. Heldigvis fikk jeg et tilbud på kurset, det koster meg ikke mer enn 500 kroner, og da får jeg en spesialdesignet pinsett OG frukt/te/kaffe på kjøpet. Det høres kanskje teit ut, men øyenbryn er viktig det.

Etter kurset stikker jeg til Fredrikstad og blir der til tirsdag. Mini-ferie :)

Nå skal jeg se på Blue Valentine, The Tree of Life eller Shutter Island :) Er så deilig å ikke ha dårlig samvittighet for at man ikke leser pensum.

Originalbildet er hentet fra: http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.7771277

Manpower Abbey

I går satt jeg meg på Sofus Bugge for å printe ut hele bloggen. Det ble en durabelig bunke, og for første gang  ever har jeg brukt opp utskriftskvota!

På tirsdag følte vi oss ferdig med Bachelorprosjektet, og sendte det inn! I dag har fristen gått ut, og om tre uker får vi karakter. I min treårige karriere på Blindern tror jeg neppe jeg har levert noe som jeg har hatt en såpass god følelse på. Bank i bordet.

Jeg har nå hatt sommerferie i hele to dager, som jeg blant annet har brukt på resten av Downton Abbey. Det er en TV-serie som jeg hele tiden har hatt mistanker om at passer meg perfekt, derfor ønsket jeg meg den til bursdagen men utsatte det å se på den til nå. And I'm glad I did, for fytterakkern jeg elsker den jo!!

Hver episode varer i over en time, syv-åtte episoder per sesong. Jeg har ikke klart å legge meg om natta, så lenge det er så spennende hele tiden. Hvordan skal jeg klare å vente på sesong tre!? Heldigvis har jeg kontakter i England, regner med den kommer ut på DVD raskere der. Denne skal ikke lastes ned, denne skal eies.

I dag har jeg trent for første gang på en stund, så morgendagen blir hard. Sist jeg hadde trent etter et kort (langt) opphold falt jeg på rompa når jeg skulle komme meg under gitteret på jobb etter stengetid, så støl var jeg. Moro for unga. I tillegg til å falle på rompa i morgen skal jeg på møte med en hyggelig jente fra Manpower som jeg møtte på Karrieresenteret på Blindern. Hun skal fikse jobb til meg, forhåpentligvis.

Fikk tilbakemelding fra jobben jeg søkte på sist, jeg kunne absolutt fått den om jeg hadde vært motivert, men valgte å takke nei. Håper ikke jeg angrer på det når jeg sitter hjemløs og arbeidsløs utenfor Narvesen sammen med romfolket neste måned. Neida. It will not come to that.

Babushka-nachspill

Vi prøver enda en gang med en slik en bloggaktivitet:

I går var det MGP-fest på Sagene. Finalen viste seg å ikke være så mye å feste for, men det ble likevel flankeball (det var gøy), og geléshots (like grusomt som jeg husket) og allsang på grensen (til kattejammer)

Jeg kan ikke skjønne hvorfor folk liker MGP, jo jeg liker å bruke sendingen som unnskyldning for å ta en liten fest, men guri meg, så mye kjedelig. Så ikke forskjell på noen av artistene en gang, alle hadde langt hår, lang kjole og mye sminke.

Så nær som de russiske bestemødrene! De var all right - de bakte kaker og greier mens de sang, da får det jo ikke blitt feil. Haha, tenk å ha den gjengen på nachspill.

Det var i alle fall en koselig fest, spesielt gøy likte jeg flankeball, som er drikkeversjonen av kubb, bare raskere og med mindre regler. Har prøvd å spille kubb etter en flaske vin, det er gøy, men svært komplisert. La forresten merke til at et menneske i blokka ovenfor filmet oss, så kanskje vi blir en YouTube-hit. "Norwegians gone wild"?

Kom hjem til "asylmottaket" i dag, veggene hadde nesten smeltet selv om de er av mur. Da var det bare en ting å gjøre, stikke å avkjøle seg på Sognsvann. Salige himmel, det var deilig. Is fikk vi også kjøpt. For en kveld :) Årets første-men-ikke-siste bad!

Da var det visst ikke noe mer! Siste innspurt på Bacheloroppgaven de neste dagene - Shit keeps getting realer and realer.

Babushkiene er hentet fra: http://en.rian.ru/culture/20120523/173614640.html

Sydenvarm smykkeguru

Grunnen til at jeg blogger denne sene sommer/vårnatten er at jeg atter igjen leste gjennom hele bloggen, og klarte å bli inspirert av meg selv (!) Enn så lenge har akademisk skriving tatt futten ut av meg, selv på blogging-fronten. Håper-håper det kommer tilbake etter hvert. Så gøy jeg hadde det med skrivingen liksom, mens nå er det vanskelig å skrive casually, merker jeg har lyst til å begynne setninger med "Det kan vise seg at...". We'll give it a try anyways:

Jeg har nøyaktig 5 dager igjen som student ved UiO, holy shit! Disse tre årene har gått fort, og nå må jeg ut i voksenverden, 25 år som jeg har blitt! (det rimte på en litt dårlig måte)

Jobben på vestkanten har jeg byttet ut siden sist, med den nøyaktig samme jobben i et enda finere strøk, hvor ting nesten selger seg selv, og folk klager over at smykkene ikke er dyre nok (!) De gir deg til og med tips noen ganger! (Penger, ikke råd)
En dag vil jeg ha en jobb som gir meg så mye penger at jeg kan bruke 2500 kroner på smykker uten å blunke. Evt. begynne å spille lotto. Ja. Lotto.

Sola varmer i Oslo, man kan sikkert steke egg på fortauet (tror jeg så noen prøve på det i sted faktisk). Jeg elsker sommeren, og man får ikke lov til å klage, så da gjør jeg ikke det. Bare litt. Huff så varmt. Ok, ferdig nå. Det er vel strengt talt sydentemperatur. Jeg har ikke vært i syden på 7 år, syden ble lei av å vente, så den kom til meg!

Jeg søker jobber for tiden, noe som kan være veldig interessant. Jeg søkte på en jobb som jeg kanskje ikke hadde lyst på, bare for å ha en plan B. Det var jammen meg et morsomt jobbintervju, føltes mer som å stå på scenen i et stand-upshow, de lo av alt. På forhånd måtte jeg ta 3 psykologiske tester, som jeg ikke visste meningen bak. Fikk det forklart etterpå, fant ut at jeg var hurtigere og mer nøyaktig enn 95% av andre folk. Hells yeah! If they could have me they would :) Var ærlig på at jeg ikke var så keen da.

Skulle ønske jeg fant drømmejobben ASAP, men enn så lenge holder jeg meg til smykkene mine (jeg har holdt på med det i 4 år, jeg er nu ikke lenger butikkansatt, men en slags smykkeguru). I tillegg skal jeg prøve meg med litt Manpower-greier i tillegg.

I Juli er jeg offisielt uten fast bopel, jeg skal loffe rundt i Oslo, ringe på hos folk og si "Harru sofa til overs, min knakk". Neida. Joda. Neida. Offisielt så låner jeg bestemors ekstrarom, men i tilfelle det blir litt for barnevennlig på Kjelsås, har jeg andre muligheter. I august har forhåpentligvis jeg og Karianne funnet oss et koselig kollektiv på Frogner (I have grown to love it, kanskje ikke folka riktig ennå, men vis meg den Ida som kan motstå det når kastanjene blomstrer i Bygdøy Allé).

Og se der ja, nå har jeg skrevet. Noe. Tekst. På. Skjerm. Hurra!

Obligatorisk uproft paintbilde: