(Alle skjønte at det var et ordspill på boka "Frognerfitter"? Det var derfor ikke vulgært, bare aktuelt)
--------------------------------------------------------------------------------
Jeg skal flytte til Trondheim!!!!
...Eller i alle fall til Trondheimsveien! Man er tross alt Oslopatriot.
En dag i forrige uke kom jeg hjem fra en lang jobbedag på skolen. På facebook hadde jeg fått en beskjed fra Charlie, nærmere bestemt på "finne-leilighet-tråden" vår.
Mine øyne ble større og større, jo mer jeg så på annonsen, jo mer sikker ble jeg på at dette var Leiligheten vår.
Den var under maksprisen vår, den var sentral, den hadde tre soverom, det var trikk, t-bane og buss utenfor døra. Pust Ida, pust! Ring mannen!
Visning torsdagen:
Kvart på seks møttes alle tre på bussholdeplassen. Vi pugget arkene "hvordan få drømmeleiligheten", og "12 tips på visning", før vi ruslet bort og møtte eieren i døra. Fire etasjer oppover i en gråspraglete, klassisk Oslo-blokk-luktende trapp.
Søt, koselig leilighet, innvendig stue og kjøkken. Fine store rom ut mot veien, heldigvis med lydtette vinduer. Dørkarm! Verdens minste do. Forelskelse ved første blikk. Og da mener jeg ikke mellom Charlie og utleieren.
Vi skrev oss øverst på lista, og leverte dessuten en leilighetssøknad om hva slags sunne, friske og røykfrie ungdommer vi er. Da var det minst 12 andre i leiligheten og så seg rundt.
Neste morgen, etter en merkelig natt med post-visningsdrømmer fikk jeg melding av Karl Martin, som hadde ringt utleieren for å spørre om noen småting:
"Vi har leiligheten!!!! :-o Han vil skrive kontrakt så fort som mulig, så jeg sa han kunne snakke med deg siden du bor nærmest. Lurt å ringe så fort du har tid :-D"
For å gjøre en allerede lang historie kort, samme kveld var husleiekontrakten skrevet under, og pakkingen kunne starte.
And started it has indeed.
...Gleder meg :-D
