Is(bjørn) i magen

Jeg skjelver på hendene, og får ikke puste ordentlig.

Blikket mitt flakker. Bomull i hodet og kaffe i halsen. Det sitter en isbjørn i magen min som brøler, kald, stor og jævlig bråkete. Det store dyret maser, jeg vet ikke hva han vil. Han er ganske ny. Jeg pleide å ha en katt i magen, rolig, smygende, malende. Som freste ifra seg hvis det trengtes, tøff som bare fy, men som stort sett lå der og sov 20 timer i døgnet.

Isbjørnen i magen er hverken et dag- eller nattdyr, ikke et A- eller B-menneske. Han venter til jeg er alene og kanskje kjeder meg litt. Da slår han til. Jeg kan stå på jobb totalt intetanende, alt er rolig og jeg kan være fornøyd som bare dèt. Plutselig kjenner jeg klørne hans rispe meg på innsiden av magen. Også kommer det første lille brølet, og jeg skvetter.

Jeg har forsøkt å snakke til ham, men han er sta. Samtalene våre går som regel sånn:



Jeg: Kan du for helvete se å roe deg ned? Hva er det?

Isbjørnen: Brøøøøøøøøøøøl! Du er så idiotisk og liten, du er ingenting. Brøøøøøøøl!

Jeg: Så slem du er, hvorfor sier du sånn?

Isbjørnen: Jeg liker deg ikke, det er det ingen som gjør. Brøøøøøøl!

Jeg: Nå får du roe deg ned, jeg har familie, en jobb og gode venner, og til og med en kjæreste som jeg er kjempeglad i. Du bor i en mage du.

Isbjørnen: Familien din holder på å forsvinne, du liker ikke jobben din, vennene dine har ikke tid til deg lenger, og kjæresten din er ikke halvparten så glad i deg som du tror! Brøøøl!

Jeg: Er det sant? Hvordan vet du det?

Isbjørnen: Du vet det også. Brøøøøl!

Jeg: Nå vil jeg ikke snakke mer med deg.

Isbjørnen: I tillegg er du feit, har teite klær og stygt hår, du er dum som et brød og det blir aldri noe ut av deg. Brøøøøøøl!

Jeg: Ut! Ut av magen min! Gå vekk, jeg vil ikke ha deg der lenger! Du lyver, din frekke, frekke bjørn.

Og når samtalen har kommet så langt er jeg som regel oppløst i tårer, det er utrolig hvor flink han er til å få meg til å gråte. Og tro ikke han gir seg etter mine protester, ånei, det er bare delen av samtalen hvor jeg slutter å snakke tilbake. Han fortsetter å presentere grunnene til hvorfor jeg skal tro på ham. Han forsøker å overbevise meg.

Det er heldigvis noen ting som får ham til å sove. Det kan hjelpe å snakke så fort og så mye at han ikke kommer til, da gir han som regel opp etter en stund og legger seg til å sove igjen.
Alkohol hjelper også, men det er risky, for 45% av gangene blir han sterkere, snakker høyere og klorer hardere når han får i seg et par drinker. Han blir til super-isbjørnen. Og han kan du bare glemme å få til å holde kjeft. Det hjelper også å holde seg opptatt, trene, stresse rundt, snakke mye.

Den ultimate løsningen ville være å notere alt han sier, studere hans påstander nøye og finne motargumenter på alle hans anklager, sånn at neste gang isbjørnen våkner, kan jeg avfeie alle hans forsøk på å plage meg. Hadde det bare vært så lett som det høres ut. Den slue isbjørnen er kanskje i magen min, men han kunne liksågodt holdt til innerst i øret, for jeg hører han. Godt.

Og sånn går dagene med en isbjørn i magen.

Treningsuke

Helt siden mandag har jeg stått opp tidlig og dratt på Elixia før jobb. Det er deilig å være der så tidlig, alle apparatene er ledige og det er ikke tett-i-tett med nakne damer overalt i garderoben.

I går kjøpte jeg meg endelig treningsbukser, sånn at A. kan få tilbake sin. To stykker til og med, på tilbud. Nike! Flaks.

Jeg forsøker å ikke trene de samme muskelgruppene hver dag, det er visst ikke så bra. Når man trener så bryter man ned musklene, derfor trenger de en dags tid å hvile på.

I tillegg til styrketrening løper jeg litt på tredemølla hver dag, det er fin oppvarming. Og skrur man på høy "oppoverbakke" føler man seg veldig lett på foten når man går av maskinen.

I går leverte jeg et "gi 5 av dine venner 3 dagers gratis trening"-skjemaet, så forhåpentligvis får jeg litt selskap etterhvert.

...Så dette blir bra. Jeg skal ikke fortsette å trene hver eneste dag, neste uke begynner jeg nok å trene 3-4 ganger i uka, heller med litt lengre økter.

Hadde gymlærerne mine fra...egentlig hele skoletiden sett dette innlegget, hadde de ledd høyt og hysterisk, på gymlærervis.


-->BlondinIda<--

Trøtte torsdagstanker

Jeg sover dårlig, så øynene mine er halvåpne, i beste fall. Jeg kaller folk "dustetryne" inni meg, mens jeg svarer så høflig jeg kan. Kanskje jeg skremmer bort kundene med dårlig, negativ energi.
Kanskje er det derfor vi bare håver inn et par tusen om dagen. Enten er det min skyld, eller det fine været. "Fine været"...som gjør soverommet mitt klamt og tett og svett og jævlig. Egentlig for varmt til å ha vinduene igjen, men trafikken gjør at jeg ikke får sove.

Hele byen er full av deg. Før vi ble sammen, sa jeg til meg selv "om vi noen gang gjør det slutt, må jeg forlate Oslo".
Jeg har alltid vært glad i Oslo, men med en gang jeg flyttet dit, og samtidig møtte deg, så jeg byen på en helt annen måte.
Vi har vært på sånne små perler av steder, som bare ordentlige Oslofolk vet om. Bortgjemte restauranter i rolige bakgater, med verdens beste mat. Vi har vært først ute på nye steder, og brukt byen for alt den har. Sære yogakurs og små stand-upsteder. Vi har vært i øst og vest. På Frogner, Grefsen, Nydalen, Majorstua, St.hanshaugen, Grünerløkka, Grønland, Aker brygge, sentrum, Storo, Torshov, Bislett, Carl-Berner, Sinsen.

Vi har sykla, trikka, bussa og t-bana rundt.
Og mens vi gjorde det, så jeg opp mot deg og tenkte at "det her Ida, det nyter du mens det varer, for dette er dagene du kommer til å tenke på når du er 40, halvfeit og etablert". Og jeg vet det, det er dit jeg kommer til å lengte.

Til deg og til Oslo og til sommernatta og regnfrakken din og Atle Antonsen på Grand sushi, til små hunder og store parker. Til bysykler, til smoothies, til snille dørvakter, høye utesteder, latterkramper, våte kyss, strawberry daiquiri, til røyk og akerselva og 17-trikken. Men mest til deg.

Hva gjør jeg nå?

Da har man altså kommet inn på andrevalget på Blindern til høsten...

Men hva er vitsen med å studere noe man ikke er sååå interessert i?

Så spørsmålet er, skal jeg fortsette i smykkebutikken et år, eller studere noe jeg bare er litt interessert i...samtidig som jeg deler 80% stillingen med to andre. Hvis jeg sier ja til skoleplassen, blir stillingen delt opp, men hvis jeg da syns det er kjempekjedelig og slutter på skolen, må jeg bytte jobb, for da holder det ikke med så lite.

...Hvis noen har forslag, kan de sendes på facebook....

- Blæh-

Vestside story

Etter seks timer på City, kveldstid, oppdaget jeg disse små, men synlige forskjeller på øst - og vestkantshoppere:

- Antall registrerte pocket size-hunder: 0
- Antall folk som kalte smykkemerket "Dyrberg og Kern" for "Dyrberg og Kjern": 3
- Antall unge jenter som kjøpte sistnevnte merke: 0
- Antall gutter som kjøpte store bling-bling øredobber: 2
- Forhold mellom norske og "Nye norske" kunder: 40/60
- Antall kjøpte smykkesett (Kjede/øredobber, kjede/armbånd etc.): 0
- Verdi på smykker som var oftest låst fast til veggen: 79-299 (små, stjelevennlige ting)
- Antall folk som spurte om andre butikkers beliggenhet: 5

Så tar vi for oss Bogstadveien, en helt gjennomsnittlig 7-timers arbeidsdag:

- Antall registrerte pocket size-hunder: 4,5 (Den siste var så liten at den kanskje var et marsvin)
- Antall folk som kalte smykkemerket "Dyrberg og Kern" for "Dyrberg og Kjern": 0
- Antall unge jenter som kjøpte sistnevnte merke: 3
- Antall gutter sin kjøpte store bling-bling øredobber: 0
- Forhold mellom norske og "Nye norske" kunder: 80/20
- Antall kjøpte smykkesett (kjede/øredobber, kjede/armbånd etc.): 3
- Verdi på smykker som oftest er låst fast til veggen: 998-2999 (store, stjeleverdige ting)
- Antall folk som spurte om andre butikkers beliggenhet: 1

Det var gøy å jobbe på city, mye rart å se på. Spesielt gøy når emokidsa ble geleidet ut av to vektere.
Det var derimot ikke stol der, så ryggen min ble ødelagt etter de timene. I tillegg føler man seg ganske sett i en så åpen butikk. Også var personaldoen langt unna butikken.

Personlig er jeg kanskje mer østkant enn vestkant, men kan jeg velge, så jobber jeg heller her. Også har vi kjekkere vektere da...

Tigergutt

Det står en halvnaken mann i sofaen min, med hatt på hodet. Og et lurt smil. Og en hammer i hånda.
The Kinks spiller "you really got me". And you really do.
Jeg klarer ikke holde hendene unna deg. Og med en gang du ikke er der, river jeg klærne av deg i tankene mine.
Du er noe helt nytt, noe mye bedre enn jeg visste.

...Og jeg digger deg med hud og hår og hjerte og lunger og negler og tenner...

Tante kosepose

Venninna mi har en søster som er to år eldre enn henne. Denne søsteren har nettopp fått en liten gutt med samboeren sin. Ungen er søt og blid, og Rita kan skjemme han bort så mye hun vil. De bor på Torshov. I dåpsgave fikk han vålerenga-utstyr, masse sølvting og dessuten en kake som hun spesialbestilte via jobben sin. Rita har blitt til "tante Rita", og når ungen blir større kommer han til å innse hvor heldig han er som har en sånn tante.

Jeg har en bror som er to år eldre enn meg. Denne broren har akkurat gjort sin engelske kjæreste gravid. De har vært sammen i noen år, av og på. Både pga. avstanden, og at det fra min brors side ikke har vært det helt store. I all fall etter hvert. Hun har to barn fra før. Hun gikk på p-piller, men sluttet uten at han visste det. Han føler seg lurt, det samme gjør jeg.

Jeg kommer til å ha et nydelig lite tantebarn, med samme gener og etternavn som meg. Han/hun kommer til å vokse opp i England, et sted med høy arbeidsledighet og et rykte på seg for å være det verste stedet i hele landet. Et sted man ser på tvnorge-dokumentarer om unge mødre, unge alkoholikere, mye selvmord, overvekt +++ Jeg kommer til å være tante Ida i Norge, som kanskje snakker et annet språk, som han/hun sjelden ser.



Jeg håper det ordner seg på en eller annen måte. Når vi først får et nytt tilskudd i familien, så må vi jo gjøre det beste ut av det. Og faktisk være glade. Håper bare de flytter hit, hvor mulighetene er litt flere. Og at bror ikke blir nødt til å bo et sted han ikke trives..................................................................................................................................................


-Tante Ida-

Ny vår

Nå har vi bodd på Rosenhoff i snart to måneder, og jeg kan umulig trives mer enn jeg gjør! Ting har falt på plass, bilder henger oppe og nettet er endelig ganske stabilt. Så da kan man blogge igjen.

Det er så deilig å endelig ha flyttet inn til Oslo, så nå bruker jeg hovedstaden for alt den er verdt. Vi har vært på restauranter jeg alltid har villet dra på, og endelig har jeg vært på stand-up på latter. Kveldene er så lange som jeg selv vil ha dem, så søvnen blir nedprioritert. Jeg gidder ikke å dra hjem tidlig mer fordi jeg skal tidlig opp neste dag, da vil jeg heller kose meg så mye som mulig, og heller sove etter jobben.

Apropos jobb, på tirsdag slutter jeg på SFO, og på torsdag begynner jeg opplæring på Arts&Crafts på vestkanten. Jeg var på et veldig fint intervju, og ble tilbudt jobben før jeg engang drakk opp tekoppen. Den nye sjefen er verdens søteste, og jeg merker jeg blir skikkelig motivert. Jeg skal bli dritgod til den jobben, og så skal jeg ta over verden.

Selvfølgelig kommer jeg til å savne ungene på skolen, men nå er det så mye nedskjæringer og sammenslåinger, at kvaliteten synker der borte. De har ikke lenger råd til så mange voksne, som igjen gjør at de ikke har tid til like mange ekstra aktiviteter. Bemanningen er ned til beinet, så de som er igjen kommer til å ha en følelse av å aldri få satt seg ned med ungene. Så jeg har litt følelsen av å forlate et synkende skip.

Pus er død. Og selv om vi hadde henne i nesten akkurat 10 år, og jada, hun har det bedre nå, så gjør det dritvondt. Jeg var så glad i den katten der, at du aner ikke. Heldigvis er jeg her i Oslo, og ikke hjemme. Hadde jeg vært hjemme ville jeg ha grått 5 ganger om dagen fordi det ville vært så tomt, og fordi det fortsatt er kattehår på alt. Da er det bedre å være her, og late som at pus er hjemme og har det bra.

Jeg kunne ha skrevet masse mer, f.eks om A, som er en stor del av hverdagen og livet mitt for tiden. Eller om det nye søskenbarnet jeg skal få. Eller hvor mye regninger skremmer meg, og at jeg må holdel tunga rett i munnen for ikke å kaste dem i søpla og late som ingenting.

Men det får bli neste gang...!

Flyttefitter

(Alle skjønte at det var et ordspill på boka "Frognerfitter"? Det var derfor ikke vulgært, bare aktuelt)
--------------------------------------------------------------------------------

Jeg skal flytte til Trondheim!!!!

...Eller i alle fall til Trondheimsveien! Man er tross alt Oslopatriot.

En dag i forrige uke kom jeg hjem fra en lang jobbedag på skolen. På facebook hadde jeg fått en beskjed fra Charlie, nærmere bestemt på "finne-leilighet-tråden" vår.

Mine øyne ble større og større, jo mer jeg så på annonsen, jo mer sikker ble jeg på at dette var Leiligheten vår.
Den var under maksprisen vår, den var sentral, den hadde tre soverom, det var trikk, t-bane og buss utenfor døra. Pust Ida, pust! Ring mannen!

Visning torsdagen:

Kvart på seks møttes alle tre på bussholdeplassen. Vi pugget arkene "hvordan få drømmeleiligheten", og "12 tips på visning", før vi ruslet bort og møtte eieren i døra. Fire etasjer oppover i en gråspraglete, klassisk Oslo-blokk-luktende trapp.

Søt, koselig leilighet, innvendig stue og kjøkken. Fine store rom ut mot veien, heldigvis med lydtette vinduer. Dørkarm! Verdens minste do. Forelskelse ved første blikk. Og da mener jeg ikke mellom Charlie og utleieren.

Vi skrev oss øverst på lista, og leverte dessuten en leilighetssøknad om hva slags sunne, friske og røykfrie ungdommer vi er. Da var det minst 12 andre i leiligheten og så seg rundt.

Neste morgen, etter en merkelig natt med post-visningsdrømmer fikk jeg melding av Karl Martin, som hadde ringt utleieren for å spørre om noen småting:

"Vi har leiligheten!!!! :-o Han vil skrive kontrakt så fort som mulig, så jeg sa han kunne snakke med deg siden du bor nærmest. Lurt å ringe så fort du har tid :-D"

For å gjøre en allerede lang historie kort, samme kveld var husleiekontrakten skrevet under, og pakkingen kunne starte.

And started it has indeed.


...Gleder meg :-D

Et nytt år med Harald Eia (Eller: Goggen velter kopp)

Hadde en stille og rolig jul, nesten uten julestemning. Den var brukt opp i november-tidlig desember. Men men, stillhet og ro kan jo være greit, hvis man er 80 år. Dette var en fryktelig kjedelig start på et blogginnlegg.

Men, i går var jeg her:

http://www.seher.no/cm/SeHer/Kjendisnytt/Norske/1.785550

Sammen med Charlie, Karly og Anne. Det var utrolig moro, jeg sto helt fremst og lo som et esel hele kvelden :-D Nå kommer nok serie-Harald Eia-drømmene tilbake igjen, sånn som i fjor. Jaja, de er underholdende nok de. Uti vår hage var fantastisk morsomt, og jeg gleder meg til torsdagene fremover. Åpen post, Team Antonsen osv. er også flotters, men formatet blir helt annerledes. Talkshow og sketsjer. Dette kan beskrives mer som at mange forskjellige karakterer med forskjellige historier, flettes inn i hverandre.
Den der med "Goggen velter kopp", forblir intern helt til neste torsdag.

Atle Antonsen hadde en liten plystrekonsert, Espen Eckbo sin røykhostende keyboardspillerkarakter dukket opp, det samme gjorde Lena fra Oslo S. Også fikk vi høre den gamle hit'en fra Lillelørdag, om ruglete pommes frites og Blærumsosser. Den filmet jeg noe av, med mindre bra mobilkvalitet, så nederst på siden her er det et klipp! :-)

Ooh, jeg så forresten mange mange kjendiser, og det resulterer i merkelige ut-av-kroppen-aktige opplevelser.
Det må være utrolig slitsomt å være Thomas Giertsen eller Mette Marit, man får jo ikke gå i
fred. Alle nistirrer (jeg klarer ikke la være), og prøver å ta bilder av deg med mobilen. Men men, det er sikkert verdt det. Tenk å stå på scenen og få folk til å le på den måten som Eia og co. gjør. Sukk.