Ikke øl? Drikker du ikke øl, hehe. Ok, hva med...Campari?" Campari, det høres kjent ut. I "Thrane's metode", hun pene dama Mol, hun drikker campari. Eller, drikker? Hun gulper det ned, med sånne ekle halslyder, "glugg-glugg". Jeg veier for og i mot, halslyder er ekkelt, Mol var pen. Kanskje blir jeg en pen dame hvis jeg drikker campari. "Ok, høres godt ut".
Jeg lurer på hvor gammel han er, han ser barnslig ut, men egentlig ganske herjet på samme tid. Først gjettet jeg på 27-28, men så kom storebroren hans inn i lokalet og så ut som en 22-åring. Jeg sier til venninna mi: "nå skulle vi hatt noe pepper eller noe, ikke sant M?", han sier "hehe, du driver med sånt du også ja". Da var det ikke mer å lure på. Herjet som fy. Vi spiller biljard, campari smaker gin og dritt. Hvis dette er hva pene jenter drikker, vil jeg heller være stygg. Nei, det var egentlig løgn.
"Har venninna di type?", spør han. Og jeg svarer "nei". Så spør han, "har du?", og jeg svarer nei igjen. Han har ikke sjans, men jeg lar ham holde på. "Hvorfor har du ikke det a?", sier han og tar hånda mi for å se etter en ring, eller jeg vet ikke hva. "Jeg er for sær og for vanskelig", sier jeg ser på M, som skyter, glipper biljardkøen og ler. Hun er fullere enn hva jeg er, hun liker campari. Det er lett å se hvem som er narkomane av de rundt biljardbordet, han som ser ut som 80-tallet på to bein, med krølle-hockey og hullete armer, ullsokker oppi sandalene, den slitne dama som sjangler rundt og smiler, Thorild, med h. "Hehe", sier han, "dere blir med bort på andre siden etterpå, vel?". "Samme for meg", sier jeg, og jeg merker at jeg er litt ekkel.
M kommer bort, hun sier "Smiiiil da, se litt blid ut", og jeg sier at jeg er blid, det er bare sånn jeg ser ut når jeg tenker. Dessuten var hun like sur og edru på starten av kvelden, sa at jeg drakk opp størst del av vodkaflaska som vi delte, og at verden-er-noe-dritt-og-jeg-vil-ikke-være-her-skyt-meg. Jeg klager i alle fall ikke, jeg ser bare middels misfornøyd ut.
På andre siden av lokalet ser jeg glade folk som danser og flørter med hverandre, de tafser og drikker og danser enda mer. Jeg merker at jeg driter i dem, og at de driter like mye i meg. Jeg vil heller spille biljard med disse gamle, narkomane fyllikene, og den unge-gamle fyren som spanderer drikke selv om han ikke får noe tilbake, annet enn en samtale med to kvasifilosofiske hengehuer. Vi kommer i alle fall ikke til å kalle ham noe stygt og løpe fra ham, vi er ikke sånn, så kanskje var han heldig likevel.
Så tenker jeg litt på G, på hvor han er, og på om jeg kommer til å få melding i kveld. Patetisk, men jeg er nok litt betatt.
Jeg sitter på barstolen og ser halvhjertet på biljardspillet, og på M som ler. Så ser jeg ut av vinduet, der hvor folk står og røyker. Uten å tenke over det, begynner jeg å speide etter kamelen fra historien min, jeg skulle gitt mye for å ta en prat med han akkurat nå.
- Dette skrev jeg etter en Drammensk tur ut med Anne, like etter jul. Vi kjøpte en vodkaflaske som vi delte på rommet mitt. Den er litt intern, men i alle fall hadde jeg en periode hvor jeg skrev mye om kameler. Forfatterklassen hadde akkurat sett lest novellen, og sett kortfilmen "Thrane's metode". Alle menneskene og handlingene er ekte :p selv om "M" og "G" sine navn egentlig begynner på noe annet. Thorild med H het nettopp det.
No comments:
Post a Comment