"Så jævlig ålreit det er å være jente"

Dagen begynte med en liten statistjobb nede på Drammen teater, det tok ca. en time, og alt vi måtte gjøre var å klappe og smile. Dette mens dramalærerinnen Sol og en av tvillingene spilte litt Peer Gynt på scenen. Visstnok var det til en reklamefilm for Drammen, for å fikse på ryktet litt mer. Og teateret er jo ganske fint.
Det var greit, men været var grusomt. Iskald vind og snø ble slynget mot oss, mens vi gikk tett sammen over brua, med votter, skjerf og hetter på.


Etter dette bestemte Charlie og jeg at nå var det på tide med nye hårfarger.
Egentlig skulle jeg ha noen bilder av hele hårfargingsprosessen vår, med før -og etterbilder, men i steden vil jeg fokusere på den virkelige helten, Karl Martin.

På mandag auksjonerte han nemlig bort at han skulle bli styla som en jente og gå rundt sånn en hel dag. Det fikk han litt over trehundre kroner for, som går til et barnehjem i Aserbadjan. For en fyr.

















Dette er da vår alles kjære Karl Martin, sånn han vanligvis er å se.























Sånn ser det ut når undertegnede leker frisør
















Lilla hårfargingsmousse er noe kliss
















Close-up



Og så, etter at fargingen var over, og Linn fikk sine sminkekyndige hender på stakkars Karl Martin:

























Møt Kari Martine. Med en snerten c-cup og hår i fargen "pepsy purple".


Først på dagen var det; (sagt med Harald Eia-som-Lena-stemme): "Fy fader-så jævlig ålreit det er å være jente".

Deretter, litt senere (med småsliten Karl-Martin-stemme): "Er det meningen at Bh-er skal klø?"