Torsdag:
Hjemreisedagen, og nå
begynte pakkingen å haste. Vi kunne ha 6 kg i håndbagasjen og 23 i
hovedbagasjen. Etter mye veiing, flytting og bytting endte jeg opp med
23 i store-kofferten og 12 i den lille. Den blir ikke så ofte veid
nemlig, så lenge den er liten nok. Den var hardpakket den.
Vi dro for å
spise italiensk pizza (svigerfar elsker italiensk pizza). Den var god!
Så dro vi for å hente lille M og store M på skolen, før vi hentet
bagasjen og dro mot flyplassen. Kofferten var godkjent (puh). Vi vinket
farvel og fløy gjennom natten.
Turen gikk fortere denne gangen, og vi
hadde bedre plasser. Mannen som satt ytterst på raden vår var høflig og
sov for det meste. Han sov så tungt at vi presterte å klatre over ham
for å gå på do uten at han våknet. Nervepirrende! Det ble bok, film og
TV, og før vi visste ordet av det var vi fremme i London, og det var
dag.
Vi vimset småforvirret rundt på Heathrow, jeg småpratet med mine
engelske venner og tok inn siste pust av høflighet, samt en siste
strawberries and cream frappuccino. Flyet var forsinket, men vi kom oss
på. SAS-flyvertinnene var de merkeligste ever, de pratet høyt om fyrer
de møtte på barer, lo seg i mellom og slang jakkene sine i en ledig
seterad. Jeg vet ikke om det var fordi SAS var konkurstruet, og de ikke
trodde de ville ha noen jobb om noen dager, men første gang jeg møter et
såpass careless personale på fly. Vi overlevde den turen også.
Jeg
brukte pengene fra mamma og fylte kvota. Pappa ventet utenfor på oss, og
det snødde! For en velkomst liksom. Vi hentet vinterjakkene i bilen og
reiste hjem.
Og alle var enig om at det hadde vært en fin tur.
No comments:
Post a Comment